Posted on

Designets fasong er gjemt i målene – og slik finner du den

Designets mål

Hvordan kan jeg finne ut hvilken fasong et plagg har når det ikke står beskrevet i nettbutikken? Det spørsmålet fikk jeg for en tid tilbake, og siden det sikkert er flere som lurer, svarer jeg på det i dag.

 

 

Her er et eksempel på hver fasong:

AURORA BOREALIS

Dette er målene til Aurora Borealis. Her er det kun et mål for overvidde, altså er bolen rett.
Dette er målene til Aurora Borealis. Her er det kun et mål for overvidde, altså er bolen rett.

 

SKOGNYMFE

Dette er målene til Skognymfe. Her er det oppgitt både et hoftemål og en overvidde, altså har dette plagget en svak A-fasong. Hvor mye det skrår fra hofte til bryst ser du ved å studere tallene.
Dette er målene til Skognymfe. Her er det oppgitt både et hoftemål og en overvidde, altså har dette plagget en svak A-fasong. Hvor mye det skrår fra hofte til bryst ser du ved å studere tallene.

 

TELLUS

Her er målene til Tellus. Her er det oppgitt mål for hofte, overvidde og midje - altså er plagget innsvingt.
Her er målene til Tellus. Her er det oppgitt mål for hofte, overvidde og livvidde – altså er plagget innsvingt.

 

Informasjonen om plaggets fasong er altså der, selv om det ikke står beskrevet med tekst. Målene er nyttig av flere grunner – ikke minst så du kan avgjøre hvilken størrelse som vil passe deg best. Jeg vet jeg har sagt det før, men det kan ikke sies for ofte, så jeg gjentar meg her: Se alltid på målene for å finne ut hvilken størrelse du skal ha! Aldri velg den størrelsen du tror du er, fordi målene på størrelser varierer. Det finnes nemlig ingen universell standard.

 

Var dette nyttig? Da vil jeg gjerne høre fra deg! Legg igjen noen ord under, og del gjerne innlegget så flere kan få nytte av det.

Har du spørsmål til meg? Da kan du enten sende meg en e-post eller legge igjen spørsmålet ditt i kommentarfeltet under. Kanskje er det ditt spørsmål jeg besvarer neste gang!

 

Stella

Posted on

Vilja den viljesterke

Vilja feature-blog

Kan man kalle et design Huleboer? Det er et spørsmål jeg har stilt meg selv de siste ukene. Og hvorfor skulle jeg ha lyst til å kalle et design Huleboer, egentlig?

 

Det begynte som alltid med en idé. En idé som fikk modne til å bli den kjolen den til slutt ble. Jeg var innom flere muligheter på veien. Det kunne ha blitt en poncho. Det kunne ha blitt en genser. Det kunne ha blitt en jakke. Det ble kjole. Og jeg var som vanlig nyforelska i min nyeste idé, mitt nyeste design. Fasongen, garnet, fargene, detaljene. Elsk!

 

Vilja

 

Når kjolen var ferdig strikka og montert fikk jeg dattera til å prøve kjolen på. Det er alltid fint å se plaggene på en annen kropp en min, men hun var ikke særlig begeistra og det første hun sa var: – Hva faen er det her for slags huleboerplagg!?

 

Ikke stor suksess der altså, men min forelskelse ble ikke mindre av den grunn. Dog begynte jeg å tenke på designet som Huleboer. Og jeg likte det. Huleboer. Det er primitivt, men noe sterkt og tøft over huleboere. Jeg kom til slutt fram til at et navn som Huleboer kanskje ikke ville være tiltrekkende på så mange andre enn meg. Hvem vil gå rundt og se ut som en huleboer, liksom?

 

Etter å ha spurt mine fantastiske Facebook-følgere om hjelp falt valget på Vilja. Jeg fikk mange supre forslag og det kunne fort ha blitt et langt Pippi-navn. En hel serie navn på rad som alle sier noe om hva jeg ser i dette designet. Men det ble altså Vilja. Og det føles helt riktig.

 

Vilja kjole

 

Vilja den viljesterke. Jeg har spunnet meg en aldri så liten historie rundt dette designet og personen som føler seg tiltrukket av det og gjør det til sitt. I denne historien er det mye urkraft. Kvinnekraft. Røtter. Instinkter. En fusjon av den sterke moderne kvinnen og den primitive urkraften i dypet av oss. Helheten, det komplekse mylderet av detaljer som utgjør Kvinnen. Vilja, det er hun som går sine egne veier. Som har sin egen definisjon på suksess. Hun har ikke bruk for ord som egostrikk og guilty pleasures, for hun gjør det hun gjør og liker det hun liker helt uten å føle at det er noe egoistisk eller noe hun burde skamme seg over. Hun har ingen behov for å forklare seg eller bevise noe. Hun gjør en hel masse greier bare fordi hun kan og hun vet at drømmer uten handling aldri kan bli noe mer enn drømmer. Hun har oppturer og nedturer, bekymringer og gleder, og hun møter alt sammen med bein i nesa. Hun er rett og slett helt rå og helt seg selv og hun lever det livet hun vil leve.

 

Vilja kjole

 

Designet Vilja er strikka i Tinde Pelsullgarn fra Hillesvåg Ullvarefabrikk. Garnet er laget av norsk pelssau og er helt nydelig. Fordi garnet er farget på sauens naturlige gråfarge får fargene kjempefint spill og herlig dybde. Garnet er godt å strikke med og deilig i bruk, men er du følsom kan det hende du syns dette blir for grovt rett på huden. Jeg digger Tinde Pelsullgarn og selv med min superfølsomme eksemhud kan jeg bruke det rett på huden, men hva vi tåler mot huden og hva vi syns stikker og klør er veldig individuelt.

 

Oppskriften til Vilja kommer i 10 størrelser og er enkelt å tilpasse for den som ønsker det. Min fotomodell, vakre Linda, er 159 cm høy og slank som et siv (størrelse 34-36) og har på seg Vilja i størrelse 38. Når du skal strikke Vilja anbefaler jeg som alltid å se på målene på plagget i stedet for størrelsene og velge den størrelsen som gir deg den bevegelsesvidden du ønsker. Hvis du er høy og vil at Vilja skal sitte som den gjør på Linda, må du kanskje legge på noen ekstra cm på lengden.

 

Vilja

 

Oppskriften til Vilja den viljesterke finner du her.

Kos deg med strikketøyet!

 

Liker du Vilja? Da håper jeg du legger igjen en kommentar!

 

Stella

Posted on

Strikkedille

kluter

Tidligere i høst fikk jeg en dille. Dilla på å strikke kluter. Det er noe jeg aldri har hatt dilla på før, så det kom litt overraskende på. Jeg tror det var en blanding av flere ting som skjedde.

 

  1. Alle de påbegynte prosjektene jeg hadde liggende føltes så krevende. Det var en gang en dame i FB-gruppa mi som skrev at strikketøyet hennes lå i kurven sin og glefset til henne når hun nærmet seg. Akkurat sånn var det. En hel liten flokk med prosjekter som lå i hver sin kurv og fulgte vaktsomt med på hva jeg gjorde. Når jeg nærmet meg glefset de og det var bare såvidt jeg slapp unna uten alvorlige skader på hendene. Helt sant.
  2. Kåken min er veldig liten og veldig overfylt. Det er en grunn til at dere aldri får se mer enn den bittelille delen av stua som utgjør stuekontorkroken min. Vi er tre kreative mennesker som bor her og veldig mange redskaper og verktøy som kreves for å få dyrket kreativiteten tar stor plass. Veven tar plass, strikkemaskinen tar plass, symaskinen tar plass, tegnesakene tar plass. Mine 20 kilo garn (som sikkert egentlig har formert seg og blitt over 30 kilo, men jeg orker ikke å telle) tar stor plass. Jeg har et snev av klaustrofobi, som ofte er mer utartet i den mørke årstiden, og med jevne mellomrom får jeg helt panikk og må gjøre det luftigere rundt meg. Denne gangen var tanken å gjøre det luftigere ved å strikke opp litt garn… For det går jo kjempefort.
  3. Jeg følte meg høstslapp. Sliten i hjernen. Jeg ville strikke, men jeg ville strikke noe som ikke krevde noe av meg. Og fordi de andre prosjektene mine ikke så ut til å bli ferdig noen gang (jeg syns jeg strikket og strikket uten at det vokste en cm) så ville jeg strikke noe som gikk fort å få ferdig.

 

Det ble til at jeg strikket kluter. Ja, nå skulle jeg sannelig få litt orden her og bli kvitt litt garn! Mens jeg satt i sofaen og binget Netflix (The Good Wife). God plan! Det var digg. Det var avslappende. Jeg følte at jeg gjorde noe fornuftig. Vi slipper å kjøpe kluter på en stund og jeg klarte å rydde ut en hel hylle i CD-hylla bak meg. Woohoo, det utgjorde jo et hav av forskjell.

 

Strikka klut
Jeg elsker denne fargen. Elsker den!

 

Det var virkelig digg. Selv om jeg ikke akkurat fikk frigjort noe plass å snakk om, så var det digg. Jeg koste meg. Jeg slappet av. Og det var egentlig det viktigste.

 

14 kluter ble det. Av 7 nøster Sunkissed. Sunkissed er virkelig nydelig å strikke med, så når jeg var tom for det var jeg ikke så frista til å fortsette med noe annet. Og strengt tatt hadde jeg vel fått metta mi på å strikke kluter. Jeg hadde fått den pausen jeg trengte og kurvene med uferdige design hadde roet seg betraktelig.

 

Ingen av klutene er like. Alle har litt ulik lengde fordi jeg ikke har målt, bare strikka til jeg syns kluten var lang nok. Det går 2 kluter på 1 nøste Sunkissed, men noen av nøstene hadde jeg brukt litt av, så det ble en kant her og der i en annen farge. Det finnes utrolig mange lekre kluteoppskrifter der ute, men alle mine er ribbestrikka fordi jeg ikke hadde lyst til å følge med på noe mønster. Og fordi jeg liker ribbestrikka kluter best.

 

Strikka kluter
Gulfargen og rosafargen er mine favoritter, men de andre fargene er også nydelige.

 

Vil du strikke egne kluter? Sunkissed er et virkelig nydelig garn. Det er godt å strikke med og det er lett å strikke jevnt med. Og så er fargene Sunkissed kommer i rett og slett herlige.

Hva jeg driver med akkurat nå? Ingenting! Jeg sitter i hvert fall ikke og teller hvor mange kluter jeg kan få dersom jeg kjøper ett nøste i hver farge. Jaffal ikke det!

 

Hva enn du har på pinnene akkurat nå håper jeg strikketøyet oppfører seg, ikke glefser til deg og at du koser deg!

 

Stella