Wow, jeg lever drømmen!

Det høres kanskje rart ut, men det gikk plutselig og nesten litt overraskende opp for meg at jeg lever drømmen min.

 

Du lurer kanskje på hvordan jeg har kunnet gå rundt og ikke være klar over det?

 

Vel, jeg har rett og slett jobbet så hardt og så mye at jeg ikke har stoppet opp og kjent etter.

 

Det har jeg gjort nå i påsken også. Jeg har tatt et par timer fri her, og en kveld der, men hele tiden har jeg vært opptatt med jobb i hodet mitt. Også når kjæresten og jeg har tilbrakt kvelden foran tv-en med The X Files. Jeg har selvfølgelig hatt strikketøyet mellom hendene, og selv når Mulder og Scully har vært i hardt vær og alt håp tilsynelatende er ute, selv da har jeg planlagt neste design. Eller prøvd å vri hjernen for å finne ut av hva jeg skal blogge om framover. Eller jeg har grublet på hvordan jeg kan få flere følgere og større omsetning.

 

Min største utfordring er å slappe av. Jeg jobber og jobber og presser meg videre og videre. Midt oppi all jobbingen og presset jeg legger på meg selv har jeg glemt å kjenne etter. Hvor er jeg? Hvor skal jeg? Hva vil jeg? Hva gir meg glede? Hva er suksess for meg?

 

Vi lever i selvrealiseringens æra, men det er ikke bare-bare å flyte på lidenskapens strøm. Det er ikke alle som vet hva de vil. Andre vet det, og kjenner lidenskapen trekke og dra i dem, men uten at de vet hvordan de skal ta tak i det. Kanskje ønsker de å leve av drømmen sin, men tror ikke det er mulig. Det kan være vanskelig å få tid til å dyrke sin egen lidenskap midt oppi resten av livet.

 

Blant mine nærmeste venner og familie er det noen i begge gruppene. Noen som ikke aner hva de vil, og noen som vet hva de brenner for, men ikke vet hva de skal gjøre utav det. Og noen som lever drømmen sin, stort og klart.

 

Gjennom alle samtalene med de fine menneskene jeg kjenner som er frustrert fordi de føler at de ikke får utløp for sin lidenskap har jeg jo vært bevisst på at jeg gjør det jeg vil. Men jeg har ikke helt tatt det innover meg.

 

I dag gjorde jeg det.

 

 

Nydusja og usminka, i min nye og veldig deilige Huslia. :)
Nydusja og usminka, i min nye og veldig deilige Huslia. :)

Jeg hadde strikket ferdig den første Husliagenseren til mitt samstrikkprosjekt. Jeg tok en lang dusj og kunne endelig ta på meg den deilige kosegenseren. Jeg kjente på hvordan jeg gleder meg til å vise fram bilder av min Huslia til medlemmene i facebook-gruppa mi og de andre som holder på å strikke den samme genseren akkurat nå.

 

Plutselig slo det meg: Wow, jeg lever drømmen!

 

Jeg lever av å designe det jeg vil og dele min kunnskap via kurs og tutorials.

 

Det er jo bare helt fantastisk! Jeg er kjempeheldig!

 

Jeg er så takknemlig for at det er mulig for meg å leve drømmen min. Og jeg vet at det ikke hadde vært mulig uten følgerne mine og kundene mine. Så tusen takk til deg for at du er med meg på veien!

 

Store klemmer fra

Stella

4 kommentarer til “Wow, jeg lever drømmen!

  1. Gratulere Stella! Da er du der du skal være, fortsett å følge drømmene dine, uansett hvor de bringer deg!

    1. Takk! Ja, jeg er helt klart der jeg skal være, og på vei mot nye eventyr. :)

  2. Så fint et innlegg du skrev. Hvordan visste du at dette var det du drømte om? Jeg har ikke peiling på hvilken vei jeg skal gå:P liker noe med alt.

    1. Hei Camilla!

      Takk! :)
      Jeg ante ikke hva jeg ville! Det kom liksom litt snikende på meg mens jeg holdt på med det. Jeg hadde vært glad i håndarbeid og puslet med smådesign til meg selv i mange år før jeg begynte å jobbe med det, og det var først når tiden var inne til å gå videre og jeg sa opp designjobben min jeg kjente at jeg bare måtte fortsette å designe. Akkurat da visste jeg ikke at jeg kom til å gjøre det på heltid. Jeg startet opp designvirksomheten min og tenkte at det kom til å bli en fritidssyssel, men den har jaggu fått min hele og fulle oppmerksomhet siden. :)
      Før jeg fikk skikkelig designopplæring i bedriften jeg jobbet, var planen min å bli fast inventar på UiO etter endt mastergrad. Bruke språk- og historieinteressen min. Sånn ble det ikke. :)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *