To strikkesmeller på rappen

Rowan tweed & BabySilk

 

Jepp, det har skjedd igjen. Jeg har begynt på ikke bare ett, men to nye strikketøy som ikke sto på lista mi.

 

Det er ikke det at det er noe galt med å begynne på et nytt strikketøy. Langt ifra.

 

Det er bare det at jeg har en strikkeliste jeg prøver å holde meg til. Skal vi se … jeg har klart å strikke 6 av plaggene på lista, det vil si at jeg har 17 plagg igjen. En god blanding av nye design og eksisterende design som jeg har lyst på i en ny variant. Og alle har egentlig topp prioritet.

 

Og så gikk jeg altså på to strikkesmeller på rappen.

 

Garnet til den første smellen kjøpte jeg i fjor sommer. Det var en heftig garnforelskelse, som ga meg ideen til et design. Jeg tenkte at garnet ville være perfekt til en cardigan, men jeg har ikke helt klart å få ideen helt på plass. Det er greit, sånt skjer. Det kan ta lang tid fra den første spiren av en idé kommer og til alt faller på plass. Ikke noe å stresse med, det. Jeg har hatt garnet liggende til pynt og inspirasjon i mellomtiden. Først i en kurv, så pent dandert i en hylle.

 

Her en dag skjedde det plutselig. Det var 4 minutter til jeg måtte fyke avgårde for å rekke en avtale –  og BAM – ideen slo ned i hjernen og i hjertet mitt brått og brutalt.

 

Halleluja og Stellahjertet gledet seg, for jeg VISSTE endelig og med total sikkerhet hvordan designet mitt skulle bli!

 

Jeg fikk ikke begynt på designet der og da, men så fort jeg kom hjem fra avtalen min kastet jeg meg over det nye designet. Jeg fikk lagd en strikkeprøve og gjort utregninger (fordi jeg prøver å gjøre som jeg lærer – strikkeprøver og utregninger før oppstrikk) og så kastet jeg meg over strikketøyet.

 

Puh! Wow! Strikkeglede!

 

Rowan Tweed

Rowan tweed garnforelskelse og nytt design på pinnene. Det blir dritlekkert!

 

Jeg strikka og strikka og strikka, og senebetennelser begynte å verke i begge armene, samtidig som jeg hadde dårlig samvittighet for alle de påbegynte strikketøyene jeg har liggende.

 

Topp-prioritetsstrikketøyene…

 

Takket være den dårlige samvittigheten fikk jeg gjort ferdig et design som ble halvveis ferdig i mars, innimellom strikkinga på det nye designet. Et tilbehørssett til herre, og oppskriften kommer i nettbutikken på mandag. Yay!

 

Det føltes så digg å bli ferdig med noe som hadde ligget lenge at jeg la opp til den siste halvparten av et annet design med det samme. Jeg fikk strikka noen få pinner, men så gikk jeg på smell nummer to.

 

Jeg hadde verdens beste grunn til å begynne på dette strikketøyet. Jeg lover.

 

For på dette tidspunktet var alle mine strikketøy i en avgjørende fase. De var i tenkefaser. Konsentrasjonsfaser. Faser der jeg må være konsentrert og følge med på hva jeg driver med.

 

Og akkurat da ville jeg bare ha en pause fra tenking og konsentrasjon. Jeg ville bare strikke. Helt uten å tenke.

 

Kurven med en mengde BabySilk i utgåtte blå- og rosafarger midt i stua fanget oppmerksomheten. Jeg kan ikke lage nye design i utgåtte farger. Og der står den kurven og tar opp plass.

 

En kjapp strikkeprøve og noen taster på kalkulatoren senere var jeg i full gang med å legge opp til et slumreteppe til meg selv.

 

Wooohoooo!

 

BabySilk

 

Mitt ikke-tenkeprosjekt. Digg! Og jeg blir kvitt garn fra garnlageret i samme slengen! Garn jeg har hatt liggende i minst fem år. Garn jeg ikke har hatt peiling på hva jeg skal bruke til. Ideer har kommet og gått, men jeg har ikke klart å bestemme meg for noe. Før nå.

 

Så med to strikkesmeller på rappen, og masse dårlig samvittighet for de andre stakkars prosjektene som må vente i kurvene sine litt til, så er jeg også ganske så fornøyd med meg selv.

 

Jeg får jo endelig brukt garnforelskelsesgarnet mitt! Og det til en fantastisk designidé, som jeg virkelig gleder meg til å vise deg når det er ferdig.

 

Og jeg blir kvitt godt over en kilo garnlager-garn som har tatt opp plass i årevis, samtidig som jeg bare kan kosestrikke uten å tenke. Og jeg får meg et deilig slumreteppe. Noe som har stått på ønskelista mi lenge.

 

Derfor tenker jeg at den dårlige samvittigheten kan ta seg en bolle mens jeg koser meg med nye design og kosestrikk. Jepp. Dårlig samvitighet, gå og ta deg en bolle!

 

 

Har du gått på en strikkesmell i det siste? Eller kanskje flere strikkesmeller? Hvilken unnskyldning har du brukt for å gi deg selv tillatelse til å begynne på et nytt prosjekt? Fortell meg om det! Legg igjen en kommentar under.

 

Her blir du ikke dømt for dine strikkesmeller. Langt ifra. Kos deg med strikketøyet – smell eller ikke!

 

Stella

10 kommentarer om “To strikkesmeller på rappen

  1. Hehe, sånn kan det gå! Og det er deilig :)

    Her har jeg bare lagt opp til ett strikketøy i det siste, for jeg jobber med å gjøre ferdig UFO’er, som også alle stoppet opp på et konsentrasjonskrevende sted … Så det nye strikketøyet skulle være ikke-tenke-strikk, men plutselig var jeg kommet dit at jeg måtte tenke på det også (jeg strikker uten oppskrift og må tenke litt underveis …), så da er jeg like langt. Teppe er nok tingen!

  2. Jeg har laget et eget begrep for strikketøy som er i ferd med å bli en UFO; de virker ikke lenger! Opplever da at tid og sted er helt feil i forhold til det punktet i strikketøyet jeg har kommet til, det kreves tenking OG kalkulator for å komme videre, SAMTIDIG som jeg mentalt sett er på et stadie der jeg bare vil strikke… Og selv tepper kan kreve tenking, i alle fall ved feks fargeskift… Da kan beskjeden til familien bli; sett filmen på «pause», jeg må finne et strikketøy som virker!

    • Fantastisk og veldig godt begrep for dette fenomenet. 😀
      Jeg har det litt på samme måte med bøker når jeg tenker meg om, det må være riktig tid og sted for å lese den aktuelle boka, ellers får jeg det ikke til uansett hvor bra og spennende den er.

  3. Kult! Hva står UFO for?

    «Virker ikke» – kjenner meg så igjen😃! Både når det gjelder håndarbeid, bøker og ganske mye annet. En ting er det med å ha et strikketøy som passer med mental status. Jeg liker også å strikke når jeg er på reise, besøk, arbeid osv. Det er ofte i sånne situasjoner jeg får mest gjort. Hjemme er det så mange andre distraksjoner. Men når strikketøyene blir for store, orker jeg ikke å drasse rundt på dem.

    Jeg begynte på en «Bluebird» fra Drops design i januar. Garnet hadde ligget og ventet i lang tid. Jeg var ferdig med strikkingen i mars, men monteringen gikk det sakte med, og jeg har ikke gjort noe som helst med den de siste månedene. Midt oppi den hev jeg meg med på samstrikken av Huslia. Alle delene ble ferdige i løpet av våren, men jeg har ikke engang begynt på monteringen… Mens jeg holdt på med Bluebird reiste jeg bort, syntes den var blitt for stor og måtte også ta noen avgjørelser som gjorde det uhøvelig å ta den med. Så da strikket jeg et håndkle. Og det er vel det eneste prosjektet jeg har fullført i år 😆. Da det ble ferdig mens jeg fortsatt var på ferie, begynte jeg på en gryteklut i dobbeltstrikk, bare for å lære meg teknikken. Jeg trenger overhodet ikke grytekluter, og vet ikke om noen andre som gjør det heller. Da går lufta litt ut av ballongen, og jeg teller på knappene om jeg skal satse på å fullføre – en eller annen gang – eller rekke opp.

    Midt oppi dette har jeg fått rydda litt i tidligere strikkesmeller, da. Det vil si rekt opp, og frigjort garn og pinner. Ei trøye i lanolinull som jeg begynte på sånn cirka da dattera mi var fire år. Hun er tolv nå. Den gang tok garnet slutt, og jeg fikk ikke tak i mer. Og så gikk tida … Og ei finlandshette i selvspunnet angora fra omtrent samme tid. Jeg var kommet ganske langt, og husker ikke hvorfor det prosjektet stranda.

    C’est la vie😊!

    • Ufo = uferdig objekt. 😉

      Jammen har noen av ufoene din liggi lenge! Tipper det var en lettelse å rekke opp. Det syns ofte jeg, når noe har liggi litt for lenge.

      It does not matter how slowly you go as long as you do not stop.
      – Confucius

      Dette er et godt sitat å huske på når man føler at ting går litt vel treigt. 😉

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke vises for andre brukere.