stellacharming-pulsskog

Hva skal du bli når du blir stor?

– Hei Stella, hvordan visste du at du ville bli strikkedesigner?

 

Det spørsmålet har jeg blitt stilt flere ganger i løpet av de siste årene. Du har kanskje lurt på det, du også?

 

Hvordan vet man egentlig hva man skal bli? Og hvis man ikke vet det, hvordan finner man ut av det?

 

Svaret mitt er at jeg ikke visste at jeg ville bli strikkedesigner før jeg hadde vært det i nesten 4 år!

 

Jeg hadde helt andre planer den gangen jeg søkte deltidsjobb i garnbutikken som Du store alpakka hadde på Grünerløkka. Jeg var i ferd med å fullføre det første året av min mastergrad på Universitetet i Oslo, og mine langsiktige framtidsplaner innebar noe som gjorde at jeg kunne fordype meg i språk og historie.

 

Jeg elsker språk og historie! Og språkhistorie!

 

Den gangen var jeg ikke engang klar over at jeg var kreativ, selv om jeg fant på smådesign til meg og datteren min hele tida. Faktisk var jeg ganske sikker på at jeg ikke hadde et kreativt bein i kroppen.

 

Så feil kan man ta!

 

Så skjedde livet. Du veit, når dagene bare går og ting bare skjer. Uten at du egentlig merker at det er Store Ting som skjer i livet ditt. Det skjedde med meg. Jeg trivdes innmari godt i jobben min. Jeg fikk nye utfordringer. Fikk mitt første design på trykk. Ble daglig leder i butikken. Fotomodell. Fikk flere design på trykk. Ble designer på fulltid.

 

Drømmen om å bli fast inventar på UiO ble bare et minne. Jeg ønsket ikke lenger å jobbe med hundeatferd, som jeg hadde gjort av og på og ved siden av alt annet i ti år. Jeg hadde hendene fulle, og jeg likte det jeg jobbet med. Jeg penset inn på et nytt og uventet spor i livet uten at jeg var oppmerksom på det.

 

Tilfeldig? Jeg tror ikke det.

 

Så, en vakker dag, var tiden inne for å forlate Du store alpakka og legge ut på nye eventyr.

Jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre. Søke etter interessante jobber, litt sånn på måfå. Følge lykken.

 

Det var da jeg ble oppmerksom på, etter å ha designet ”på ordentlig” i 4 år, at uansett hva annet framtiden innebar så skulle jeg i hvert fall designe.

 

Jeg hadde så mange ideer, og lidenskapen for design var blitt så stor at det ikke var snakk om å ignorere den. Jeg måtte designe!

 

Steven Spielberg sier det veldig fint i denne talen:

 

 

Steven har veldig rett, og sånn var det for meg også. Drømmen ble til mens jeg hold på, den sneik seg innpå meg uten at jeg var klar over det. Det var først når jeg sto overfor dette veiskillet at jeg ble klar over at jeg hadde en drøm jeg måtte følge.

 

Det var altså ingen dyp lengsel som drev meg til å forfølge designerdrømmen eller lære meg alle hemmelighetene bak strikkedesign. Jeg syns jeg er veldig heldig, for innen jeg oppdaget hva drømmen min var, hadde jeg alle redskapene og kunnskapen jeg trengte for å forfølge drømmen.

 

Virkelig en drømmesituasjon!

 

Når det er sagt så var jeg selvsagt ikke utlært. Jeg har lært enormt mye av å drive egen bedrift, og jeg har lært og utviklet meg designmessig siden den gang. Jeg er dessuten av den tro at vi mennesker aldri blir helt utlært. Det er alltid noe nytt å lære, nye nivåer, nye høyder og dybder. Det er det som gjør det så fantastisk spennende å være menneske.

 

Ikke alle drømmer trenger å være av den drastiske typen der du kaster all trygghet overbord, sier opp jobben og tar ville sjanser. Og ikke alle drømmer trenger å være noe du lager et levebrød av. Mange drømmer passer bra, eller best, som hobbyer som man kan glede seg over ved siden av den trygge dagjobben.

 

Jeg hadde for eksempel i flere år en drøm om å begynne med Hoop Dance. Jeg hadde virkelig lyst til å prøve, selv om jeg trodde jeg kom til å suge og ikke få det til. For to år siden hoppet jeg i det, sammen med ei venninne som også ble interessert, og jeg har danset med rockeringene mine siden. Jeg har ingen planer om å gjøre Hoop Dance til et levebrød, eller opptre med rockeringene, men jeg elsker å leke med dem, både alene og sammen med hoop-miljøet i Oslo.

 

Har du opplevd at en drøm har hvisket til deg? Har du en drøm som hvisker til deg akkurat nå? Hva kan du gjøre for å realisere drømmen? Del med meg, jeg vil gjerne høre fra deg!

 

Stella

4 kommentarer om “Hva skal du bli når du blir stor?

  1. Ja! Jeg har en drøm som hvisker til meg, men jeg vet ikke helt hva den er enda. Derfor har 2016 blitt Året Jeg Utforsker Ting. Jeg har funnet ut
    – at jeg liker å skrive
    – at jeg liker å fortelle om biologi, som er faget mitt
    – at jeg liker å finne på ting
    – at jeg liker å fotografere

    Jeg sier liker, men egentlig er det mer som et polyamorøst kjærlighetsforhold. Så drømmen min er å komme til et sted hvor jeg kan finne på ting å skrive om, de må gjerne inneholde biologi på et eller annet vis og hvis de i tillegg kan fotograferes…

    Det er langt igjen enda, men jeg tror prosessen har startet. Hvor vil den ta meg?

    • Wow, for en spennende prosess du er i! Hele verden ligger klar for dine føtter, det er bare for deg å følge hjertet og gripe sjanser på din vei. 😀

      Takk for at du deler! Det er så spennende å få et innblikk i din prosess. Har du vært borti uttrykket multi passionate entrepreneur? Det høres ut som det kan passe på deg. Du er kanskje ikke gründer enda(?), men jeg tipper du blir det med disse spennende interessene. Et annet uttrykk jeg liker godt, og som passer på flere enn gründere er multikreativ. Og alle tingene du har listet opp her er definitivt kreative. Det blir spennende å følge deg framover og se hvordan du får puslet ting sammen til din greie. :)

  2. Drømmen nå, tja… har jeg noen drøm nå da? Jeg er vel egentlig tilfreds med dit livet har brakt meg. Hadde noen sagt for 20 år siden at jeg skulle eie og drive min egen butikk, hadde jeg ledd høyt. Da var jeg husmor med tre barn og introvert så det holdt. Livet har gitt meg noen skikkelig nedturer og jeg har måttet jobbe med meg selv og lært meg å bli en litt mer utadvendt introvert.

    Som barn og ung hadde jeg en drøm om å bli arkeolog. Jeg var utrolig fascinert av oldtiden, Egypt og Hellas. Men så fikk jeg en sønn som attenåring, og jeg hadde vel heller aldri turt å studere videre etter gymnaset. Fascinasjonen har jeg fortsatt, og elsker å lese religiøs filosofi. Jeg har et iboende behov for å vite «hvorfor» …

    Men egentlig så har jeg vel en liten fremtidsdrøm. Å lære å kjøre gravemaskin. En stor en. Og kanskje det kan la seg realisere å få prøve en hvertfall, da min yngste sønn har utdannet seg til maskinfører. En av mine barnebøker var faktisk om Gravemaskinen Gunda…
    Ha en fin dag Stella! Designerkurset ble nok litt feil for min del, alt for mye matematikk og beregninger. Jeg holder meg til dine design i stedet. :)

    • Det høres deilig ut å være tilfreds med det du har oppnådd. Ikke at ikke jeg er det, men jeg kjenner så veldig på at jeg er inne i en vekstfase og at jeg har mye igjen før jeg kan si meg tilfreds. Enn så lenge koser jeg meg med prosessen. :)

      Jeg må si jeg er imponert over drømmen om å kjøre gravemaskin! Ikke minst fordi jeg har ekstrem gravemaskinskrekk og jeg har i årevis gått store omveier rundt gravemaskiner jeg har møtt på min vei. Men det høres kult ut og med sønnens utdanning må det da gå an å få oppfylt den. 😀

      Jeg måtte bare søke opp Gravemaskinen Gunda, og hun var jo riktig søt! 😉

      Det er selvfølgelig helt i orden at strikkedesignerkurset ikke passet for deg. Jeg setter uendelig stor pris på å ha deg på besøk her, og at du digger mine design! 😀

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke vises for andre brukere.