Posted on

Pakke i posten

Jeg har fått pakke i posten! Igjen. Stor pakke! Nå skal ikke denne bloggen handle om pakkene jeg får i posten, men siden denne pakken inneholdt ting jeg har planer for så blir det blogginnlegg av det. 😉

Husker du inspirasjonspakken jeg skrev om i forrige innlegg? Vel, jeg hadde mer inspirasjon enn det jeg hadde fått garn til, så jeg ba om å få tilsendt mer av det lekre rosa garnet.

Nå nærmer jeg meg 10 000 besøk på denne bloggen, og i den forbindelse har jeg lyst til å gjøre noe for dere som besøker bloggen min. Til det har jeg bestilt dette:

Hva det skal bli av dette og hva overraskelsen til dere er må dere vente på til jeg har rundet de 10 000. 😉

I pakken lå også en veske jeg har ønsket meg lenge: Namaste Monroe.

Denne veska er SÅ fin! Den er ganske stor og derfor perfekt for meg i jobbsammenheng. Den har tre store rom og i det midterste har mitt i-farta-håndarbeid flyttet inn. :)

I pakken lå også et ferdig strikket design! Det er så fantastisk å få tilbake ferdig strikka plagg og se at det ble akkurat så fine som jeg har sett for meg. Denne gangen var det en lang kosegenser som var helt herlig å ha på, men den får dere ikke se bilde av i dag. Den kommer ut for salg i løpet av høsten, så det er bare å glede seg. :)

Posted on

Jeg har fått inspirasjonspakke i posten

Denne herlige lille inspirasjonspakken fikk jeg fra Strikkenett.no med spørsmål om jeg kunne lage noe fint av det. Det skal jeg klare!

Pakken består av et nøste DROPS BabyAlpaca Silk farge 3250 – lys gammelrosa og en pose rosa perler. Jeg tenker pulsvarmere… Eller et dekorativt lite sjal kanskje…

Og *kremt* bare siden kjetta lå på sjeselongen og var så søt så dyttet jeg garnet og perlene bort til henne og knipset noen bilder av pus og garn sammen. 😉

Til de katteinteresserte kan jeg fortelle at kjetta er en blåmasket siameser og hennes fulle navn er Hailstorms Blue Chandra. For at hun ikke helt skal få stjele all oppmerksomheten her avslutter jeg med å si at den som følger med får se hva jeg lager av den fine lille inspirasjonspakken. Det blir ikke kattegenser. 😉

Posted on

Ixia og Iris – to par pjona pulsvanter

Påstand: Man kan aldri få for mange par pulsvanter. Korte, lange, tykke, tynne, mønstrede, med perler på, hullmønstra, fargerike, ensfarga, fargesterke, diskré… Det er så mye å velge i, og vi vil jo gjerne ha til enhver anledning. Det skulle da bare mangle. 😉

Ikke bare er pulsvanter lekkert, det er nyttig også. Som hundeeier er jeg storbruker av pulsvanter hele vinterhalvåret. Det er så mye mer praktisk med pulsvanter enn votter når man skal plukke opp etter hunden, dele ut godbiter og klø den bak øret. Jeg har også fått høre at pulsvarmere er et populært plagg i dårlig oppvarma kontorlokaler. Det er greit å få så mye varme på hender og håndledd som mulig selv om fingrene må jobbe på tastaturet. Sist, men ikke minst, kan pulsvanter være både tøft og sensuelt og riktige pulsvanter kan gjøre enhver stil og ethvert antrekk komplett.

Pulsvantene jeg presenterer for dere i dag er pjona. Kan du ikke pjone fra før kan du bare ta det rolig. Pjoning er en enkel teknikk, og i tillegg til at fremgangsmåten står godt forklart i oppskriften har jeg laget et eget innlegg med pjonekurs i bilder. :)

Dette designet har jeg kalt Ixia. Et kult navn til et kult design. Ixia er pjona i DROPS Merino Extra Fine i farge 21 – lilla. Ixia har utrolig god passform, og takket være elastisiteten i garnet er de lett å få av og på – selv om de er ettersittende.

Neste par ut er Iris. Iris er pjonet med kun én masketype hele veien og er noe av det aller letteste man kan få til av håndarbeid. Ikke at det gjør dem noe mindre lekre altså! Det det gjør er å gjøre dem egna for nybegynnere. Uansett om det er barn eller voksne som har lyst til å prøve seg, er disse det perfekte førstegangsprosjektet. :)

Iris er pjonet i DROPS Merino Extra Fine i farge 29 – turkis. Hvis ikke turkis er din farge kommer Merino Extra Fine i mange herlige farger. Garnet er mykt og elastisk og egner seg veldig godt til pjoning, som kan bli veldig fast. Pass dog på pjonefastheten din. Pjoner du for fast trekker det elastiske garnet plagget sammen og du ender kanskje opp med serviettringer i stedet for pulsvanter. 😉

 

 

Posted on

Pjoning – et minikurs i bilder

Pjoning er en kul teknikk! Det er også en enkel teknikk. Så enkel at alle kan klare det. :)

Pjoning er en form for hekling. Du legger opp med luftmasker og videre arbeider du med kjedemasker. Til forskjell fra hekling stikker du nålen kun gjennom ett ledd av masken om gangen, noe som gir flotte strukturer. Når jeg lærte å pjone, lærte jeg at man bare kan pjone rundt. Det er det som gir det spesielle utseendet til pjoning. Når jeg har rotet rundt på internett i forkant av å lage dette blogginnlegget har jeg funnet påstander om at man også kan pjone flatt. I forklaringene jeg fant på dette står det at du klipper av tråden i hver ende og hele tiden jobber deg fra høyre mot venstre. Flat pjoning vil dermed gi frynser, eller en million tråder å feste til slutt. Jeg tror jeg holder meg til å pjone rundt, jeg. 😉

Pjoning er en gammel hekleteknikk, men jeg har ikke funnet noen opplysninger om hvor gammelt det kan være. Det mest presise jeg har funnet om teknikkens alder er «gammelt». 😉 I Norge finnes det eksempler på pjoning fra 1800-tallet.

Kanskje du har hørt om pjoning under et annet navn? Gobelinhekling, mosaikkhekling og Bosninsk hekling er andre navn på pjoning. På engelsk kalles teknikken shepherd´s knitting eller single crochet og i Sverige kalles den smygmaskevirkning.

For å kunne pjone trenger du en heklekrok og garn. Det finnes egne pjonekroker, men det er ikke nødvendig. Bruker du heklekrok, velger du en krok som er 1 – 2 størrelser større enn det som er anbefalt til garnet du bruker.

Pjonekurs 13
Pjoning til folket!

Tutorialen finner du HER.

Foto: Tommy Lokøy Design.

Pjona plagg fra Stella Charming Design: pulsvantene Iris, og lua Sitka.

Lykke til og kos deg! :)

Posted on

Månefiol

Dette har vært en merkelig sommer værmessig. Været har slett ikke vært seg selv. I hvert fall ikke her i Oslo. Hvis været kunne blitt sykt tror jeg det hadde hatt influensa denne sommeren…

Dagene jeg har kunnet tilbringe på stranda har vært altfor få, og selv herlige solfylte dager har plutselig blitt ytterst våte med enorme dråper som kastes fra himmelen i utrolige mengder og med voldsom kraft. Man lærer seg noen triks når været har influensa. Som å ikke stole på værmeldingene. Og å dra på stranda selv om været ikke er optimalt. Som den dagen vi fotograferte augustdesignet – Månefiol. Den dagen hvisket skyene ømt om kommende regnskyll og en kald kosevind kjærtegnet oss der vi satt med gåsehud på våre nakne bein og trass i sinnet. Vi grillet. Vi «solte» oss. Og vi fotograferte.

Modellen var glad det av alle ting var et mykt og varmt kosesjal vi skulle fotografere denne forblåste sommerdagen. Sjalet er strikket med en tråd DROPS Lace og en tråd DROPS Kid-Silk, en blanding som blir utrolig lett, mykt og varmt.

Dette er mitt aller første hullmønstra sjal. Å få til mønsteret var en utfordring, men jeg ble veldig fornøyd med resultatet. Mønsteret er inspirert av bølger og kjølvannet etter en båt. Ser du hvor mykt det bølger seg? Som kjølvannet etter en seilbåt som glir gjennom vannet en sommerdag.

Fargene jeg valgte til designet inspirerte til navnet: Månefiol. Jeg har brukt fargene 11 – lilla av Kid-Silk og 4434m – lilla/violett av Lace som gir en riktig nydelig kombinasjon. Hva med å lage sjalet i en naturhvit variant som virkelig minner om bølgenes hvite skum i kjølvannet? Eller en turkis/petrol-variant som bringer tankene til vannet i et ferieparadis?

Modellen min denne gangen er Kaja Marie, som selv er en dyktig designer. Sjekk ut hennes design på Ravelry.

Liker du Månefiol kan du strikke det selv. :) Oppskriften finner du HER.