Posted on

Småprat

Det er sommer! Selv om det kommer minst en regnskur hver eneste dag, og jeg enda ikke har tilbrakt så mye som et minutt på stranda så kjenner jeg det på hele meg. Det er sommer og jeg har behov for å senke tempoet litt, og skuldrene også. Når jeg våkner om morgenen har jeg ikke det minste lyst til å sette meg ned med utregninger og konsentrasjonsarbeid. Jeg har lyst til å ligge lenge i senga med kaffekoppen og kattene, bevege meg sakte ut av senga når jeg er klar for det og strekke meg dovent, men tilstedeværende inn i mine favorittyogaøvelser. Etter en dusj og litt mat, rusler jeg en tur med hunden. Og etter det burde jeg jo jobbe. Men jeg har ikke lyst. Jeg har lyst til å late meg, slange meg i gresset med en god bok og strikketøy, og kjenne på at sommerdagene fremdeles kan gå sakte, slik de gjorde da jeg var barn.

Jeg tror jaggu jeg skal tillate meg en slapp måned. En måned der jeg drives framover av lyst og ikke plikt. En måned der det strikkes kun for moro skyld og ikke fordi jeg skal rekke en tidsfrist. En måned helt fri for flink-pike-tanker. Ja, det har jeg fortjent. Det skal bli deilig!

Slik har jeg tilbragt morgenen. Med Torres i armkroken, så litt kaffe, strikkings og foto. Torres var grei og hjalp meg.
Slik har jeg tilbragt morgenen. Med Torres i armkroken, så litt kaffe, strikkings og foto. Torres var grei og hjalp meg.

I går var jeg på utflukt til Storosenteret. Hvitevarehandling er ikke akkurat gøy, men fy flate så takknemlig jeg er for at jeg slipper å vaske alle klærne mine for hånd, eller ta oppvasken for hånd, eller slipper å ha maten min under jorden for at den skal holde seg kjølig (i og med at jeg bor i fjerde etasje hadde det vært litt styrete). Hipp hurra for elektrisitet og smarte oppfinnelser! For de som ikke vet det, så ligger det en garnbutikk som heter Nøstet mitt godt gjemt på toppen av senteret. Og selvfølgelig var jeg innom en tur for å kikke. Og etter å ha vært innom der og bare kikket, så lider jeg litt, hehe. Jeg fant noe utrolig lekkert garn som jeg ikke kjøpte! Jeg angret egentlig med en gang jeg satte meg på trikken hjem igjen. Jeg angret utover kvelden og jeg angrer fremdeles.

Du lurer sikkert på hvorfor jeg ikke kjøpte garnet når jeg falt så pladask for det. Dette er greia: Jeg har så mange ting jeg må strikke framover, planlagte design som ligger på vent. Jeg har garn til disse plaggene. Altså har jeg både garn overalt og planer som vil holde både meg og strikkeren min opptatt i lang tid framover. Jeg sto der og ønsket meg garnet og så for meg enda mer stress og mas og skyldfølelse av å kjøpe garn jeg ikke har tid til å strikke av, og til og med skyve på strikking jeg er i gang med for å kosestrikke på noe av dette fine garnet. For det er klart jeg fikk en vidunderlig idé til et nytt design med det samme jeg så dette garnet! Jada, det kom helt av seg selv. Men strikketid er det verre med. Og så er det dumt å kjøpe garn som kanskje ikke lenger er å få tak i når jeg endelig får strikket av det, hvis det må ligge lenge på vent. Jeg kan jo ikke lage nye design i utgåtte farger eller garntyper!

Nå driver jeg derfor å plager meg selv. Skal jeg prøve å glemme det vidunderlig kul-vakre garnet eller skal jeg hive meg på sykkelen og kjøpe alt de har igjen? Garnet det gjelder er Rowan Tweed. Det var komboen av fargene Burnsall og Reeth jeg synes var så magisk. Skal, skal ikke?

Jeg fikk med meg en skatt hjem. Ikke garn, men til garnet mitt. Jeg har aldri nok bøtter, tønner, kurver, glass, krukker eller nett til mine pågående prosjekter. (Neida, jeg har ikke for mange prosjekter på pinnene samtidig!) Jeg fant en fin gul kurv, som får plass til store prosjekter som gensere og jakker! Se:

Jeg tror butikken het Feel. Fiiiine kurven!
Jeg tror butikken het Feel. Fiiiine kurven!

God sommer!

Stella

Posted on

Design fra innsiden: Å skrive oppskriften

Dette er design fra innsiden, del 6. Kunsten å skrive oppskrifter.

Har du ikke lest de tidligere innleggene? Les dem da vel:

Del 1:  Design fra innsiden: Ny bloggserie om å være strikkedesigner.

Del 2:  Design fra innsiden: Den første spiren.

Del 3: Design fra innsiden: Beslutningens time.

Del 4: Design fra innsiden: Strikkeprøver og strikkefasthet.

Del 5: Design fra innsiden: Utregninger.

Jeg har vært litt i stuss på hvordan jeg skal skrive dette innlegget. Dette er jo en bloggserie som først og fremst handler om hvordan jeg jobber som designer (selv om jeg ikke tar med absolutt alle ulike måter jeg jobber på – det ville blitt en tykk bok ut av det) og litt om hva alle designere på en eller annen måte er innom i løpet av designprosessen. Å skrive en god oppskrift er en kunst. Å levere gode oppskrifter er viktig for meg som designer. At mine kunder forstår oppskriftene mine, og vet at de kan stole på kvaliteten er viktig. Det er likt for alle designere. Dersom kundene synes oppskriftene er så dårlig at de ikke vil kjøpe mine oppskrifter igjen, selv om de liker plagget, er det katastrofe. For designerne er det dessuten tid å spare på å skrive gode og forståelige oppskrifter. Det betyr færre henvendelser fra kunder som lurer på hva i alle dager vi mener med det som står, eller det som ikke står, i oppskriftene. Jeg kjenner at det er utrolig fristende å skrive et innlegg om hvordan strikkeoppskrifter bør skrives i stedet for å skrive hvordan jeg gjør det. Jeg har så lyst til å fortelle om amatørmessige oppskrifter jeg har kommet over som rett og slett ikke gir mening fordi terminologien ikke er på plass. Eller der oppskriften er skrevet i en rar rekkefølge. Eller der det rett og slett mangler mye nødvendig informasjon. Og så har jeg lyst til å si «ikke gjør det sånn, det er uforståelig og uproft».Det skal jeg imidlertid ikke gjøre. Du som har strikket en stund har sikkert sett litt av hvert, og vet at en godt skrevet og forklart oppskrift er lettere og morsommere å strikke etter enn en som er mangelfull. Det får være det jeg sier om den saken.

Hvis strikkerne sitter igjen med denne følelsen etter å ha lest en strikkeoppskrift er den ikke akkruat god.
Hvis strikkerne sitter igjen med denne følelsen etter å ha lest en strikkeoppskrift er den ikke akkruat god.

I forrige innlegg skrev jeg om utregninger og hvor viktig det er å være våken og tilstede mens man holder på med det. Nå skal tallene skrives inn i en oppskrift som til slutt skal kunne tolkes av strikkere, og også til denne jobben må hodet være på plass. Jeg gjør ofte de to tingene parallelt, regner ut og skriver samtidig, men ikke alltid. Jeg har en godt innarbeidet terminologi fra tiden jeg jobbet i Du store alpakka. Det er mer eller mindre den samme standarden som brukes av alle forlag, ukeblader og garnleverandører. Dette er en standard og en terminologi som de fleste strikkere kjenner. Jeg har laget en oppskriftsmal, der selve oppsettet for oppskriften er satt opp. Og jeg har en tekstmal der jeg har samlet en rekke teknikker som ulike økinger, fellinger, forkorta pinner osv. Ja, så er det bare å begynne å skrive da!

Jeg har skrevet ganske mange oppskrifter. Både som ansatt, på oppdrag for andre og for meg selv. Totalt litt over 150 oppskrifter har det nok blitt. I tillegg har jeg korrekturlest og regnet en del oppskrifter for andre. Og så har jeg så klart strikket etter en del oppskrifter fra ulike bøker og garnleverandører. Når jeg var ansatt måtte jeg følge bedriftens måte å skrive oppskrifter på, og når jeg har laget oppskrifter for andre har jeg også måttet forholde meg til kundens ønsker, men jeg har i løpet av årene gjort meg noen tanker, og har kommet fram til en måte jeg liker at oppskriftene er bygget opp på. Og min måte er stadig i utvikling. Jeg kommer stadig på måter å forbedre på, og da gjør jeg det.

 Jeg begynner gjerne med å fylle inn alle detaljene om plaggets mål, strikkefasthet og garnet jeg skal bruke. De eneste detaljene jeg ikke kan fylle inn enda er garnmengde. Jeg vet ikke hvor mye garn som går med før plagget er ferdig strikket. Jeg synes det er litt godt å få alle disse detaljene på plass, for å fylle inn dette er det kjedeligste med oppskriftsskrivingen. Jeg skriver oppskriften slik som den strikkes, begynner med å legge opp nederst på plagget (eventuelt øverst, om plagget er strikket ovenfra og ned), og fyller inn detalj for detalj. Tallene fra utregningene fylles inn etter hvert. Det er ikke mer hokus pokus enn det. Egentlig. Men akkurat som med utregninger krever dette arbeidet at man holder tunga rett i munnen og er våken mens man jobber. En ting som er fryktelig lett å glemme er at de som skal lese oppskriften og strikke etter den ikke er tankelesere. Det er veldig fort gjort å hoppe over noe vesentlig. Noe som man der og da tar som en selvfølge, en så stor selvfølge at man ikke tenker på det engang. Det er dumt, ikke minst fordi det er veldig lett å glemme hva du selv har ment overraskende kort tid etterpå, hehe. Jeg har hatt noen runder hvor jeg har kommet tilbake til mine egne notater og tenkt «hva faen er det jeg har tenkt her?», fordi det er helt opplagt at jeg har tenkt noe lurt som jeg ikke har fått ned på papiret. Jeg har trodd at jeg kom til å huske det. Det gjør jeg aldri. Og det er innmari kjedelig å sette seg ned med et ferdig plagg å prøve å telle seg fram til hva man har gjort for noe lurt. Jeg håper stadig at jeg har lært den leksa en gang for alle. Lurer på om jeg har det nå?

Noen ting jeg må tenke på når jeg skriver oppskrifter:

Strikketerminologi (eller hekle- hakke- pjone eller hvadetnåerterminologi) og standarder. Det finnes og det er godt kjent og brukt. Jeg vil ikke vike for mye fra disse, for jeg vil at oppskriftene mine skal forstås av andre, og jeg vil at de skal oppfattet som profesjonelle. Når jeg ser at andre viker fra standardene, eller forveksler begreper på en måte som sier meg at de ikke egentlig vet hva det betyr, da ringer alarmbjellene hos meg. Og jeg må bruke mye ekstra tid på å tolke oppskriften og forsikre meg om at jeg får plagget riktig. Det er rett og slett ikke noe særlig ok å strikke etter, og jeg vil ikke at mine oppskrifter skal oppfattes sånn.

Jeg vil heller forklare for mye enn for lite i oppskriftene mine. Jeg vil at strikkere på alle nivåer skal kunne strikke etter dem, og da må jeg sørge for at oppskriftene er skrevet på en måte som gjør at de kan det.

Jeg vil bruke den samme ordlyden hver gang. Derav malene jeg har laget meg. Jeg vil at kundene mine skal kjenne igjen oppbyggingen og forklaringene mine fra gang til gang. Det er også ryddigere for meg, og jeg slipper å finne ut av hvordan jeg skal formulere de samme teknikkene gang på gang.

Når oppskriften er ferdig skrevet leser jeg gjennom den flere ganger for å forsikre meg om at den er forståelig. Det betyr ikke at den er perfekt, for det kan fremdeles hende at ting er så opplagt inni mitt eget hode at jeg ikke tenker på at det også må være opplagt på papiret. Å legge den til side noen timer, eller dager, for så å se på den med friske øyne, kan være veldig lurt.

Akkurat hva som gjør en oppskrift god, vil det være uenighet om. Jeg stilte det spørsmålet på et strikkeforum en gang og jeg fikk like mange ulike svar som jeg fikk svar. Det er vel bare sånn det er i livet, at man ikke kan tilfredsstille alle på en gang. Jeg har sett mange gode oppskrifter, som har vært gjennomført og satt opp på veldig ulike måter. Så det finnes absolutt mer enn en god måte å gjøre det på.

Når jeg har gått gjennom oppskriften to-tre ganger er den klar for oppstrikk og det er det jeg skal skrive om neste gang. Det er et innlegg jeg gleder meg til å skrive!

Stella

Posted on

Teststrikk: Atlin babyteppe

Nå har du muligheten til å være blant til første til å strikke mitt nyeste design, Atlin babyteppe!

babyteppe-1

Teststrikken foregår i min Ravelrygruppe, Charming Knitwear, der jeg har laget en egen tråd for teststrikken. Alt du trenger å vite for å være med står der, og der kan du også stille spørsmål om det er noe du lurer på. Du må altså være medlem på ravelry for å kunne delta. Vil du være med, så heng på!

Stella

Posted on

Ny og spennende strikkebok kommer snart!

I dag må jeg bare juble med og reklamere for min fantastiske designerkollega, Denise, som hvert øyeblikk gir ut ny strikkebok!

Når man jobber alene, slik jeg gjør er det skikkelig hyggelig å av og til treffe noen av de andre strikkedesignerne jeg kjenner for litt skravlings og en kaffe eller et glass vin.  Vi er flinke til å oppmuntre hverandre og snakke hverandre opp, noe man kan trenge når man sitter i sin egen verden dag ut og dag inn. Her om dagen traff jeg Denise fra Andreboller for litt kaffe og skravlings. Det jeg visste fra før av er at Denise har skrevet en bok om flettestrikk som snart kommer ut. Det jeg ikke visste var når denne boka kommer, men nå vet jeg det, og jeg gleder meg noe veldig! 2. juli kommer «Hekta på fletter» av Denise Samson ut! Boka er et oppslagsverk med hele 50 forskjellige flettemønstre og 25 oppskrifter. Og flettene har QR-kode til videotutorials! Wooohoooo!

Hekta på fletter

«Hekta på fletter» blir hovedbok i hobbyklubben i juli, så alle medlemmer der har en skikkelig godbit å glede seg til. Selv kan jeg nesten ikke vente med å få fatt i boka, og når jeg først har fått kikket i den skal jeg nok komme tilbake med en anmeldelse av den.

Les Hobbyklubbens omtale av boka og intervju med Denise Samson HER.

Les Energicas omtale av boka HER.

Følg Andreboller på Facebook HER.

Kjære Denise, gratulerer så mye med boka di! Jeg gleder meg veldig til å endelig få kikke i den når den kommer ut! Den skal selvfølgelig inn i håndarbeidsbiblioteket mitt. Håper den selger som hakka møkk!

Stella

Posted on

Ukens tilbud: Akiak

Ukens tilbud er oppskriften på den deilige og luftige sommertoppen Akiak. Akiak er en vid og rett modell, og detaljene ligger i det enkle, men vakre hullmønsteret og krepsemaskene langs kantene.

Akiak-1

Akiak er strikket i Pelini, som består av 50 % pimabomull og 50 % lin. Pelini passer perfekt til sommerplagg som Akiak. Garnet får du kjøpt hos To Damer, og der får du også garnpakke med garn og oppskrift.

Akiak-2

Hele denne uken får du 50 % rabatt på Akiak. Oppskriften finner du HER.

Kos deg med strikketøyet!

Stella

Posted on

Selfier er tingen!

Midt på dagen i går gikk jeg tur langs akerselva med hunden min. Vi kom opp til myraløkka og der satt vi oss ned på plenen. Det var da jeg kom på at jeg burde benytte anledningen og ta noen selfier med meg og hunden. Været var jo deilig og jeg hadde på meg et av mine design, Aurora Borealis, som er perfekt for slike sommerdager som i går. Noen fine selfier hadde vært fint å ha til både blogg, facebook og instagram. Sånn gikk det:

en slags selfie
Første forsøk. Echo dytta til hånda mi med nesa si for hun ville heller ha kos enn å bli fotografert.
Andre forsøk. Eh, ja. Echo fikk litt rar nese og jeg ser jo bare sur ut i bakgrunnen der.
Andre forsøk. Eh, ja. Echo fikk litt rar nese og jeg ser jo bare sur ut i bakgrunnen der.
Tredje forsøk var jo kjempevellykka. Jeg er superlysømfiendtlig og trenger egentlig solbriller på dager som denne. Jeg myser på grunn av sola og konsentrasjon...
Tredje forsøk var jo kjempevellykka. Jeg er superlysømfintlig og trenger egentlig solbriller på dager som denne. Jeg myser på grunn av sola og konsentrasjon… Men se det fine smilet i munnviken til Echo da!
Fjerde forsøk. Jeg prøver å se en annen vei enn rett ned på knappen jeg skal trykke på. Kan jeg strikke en genser uten å se på kan jeg vel trykke på den dumme knappen uten å se på den også. Prøv å slapp av også. Lat som om lyset ikke er plagsomt. En, to, tre!
Fjerde forsøk. Jeg prøver å se en annen vei enn rett ned på knappen jeg skal trykke på. Kan jeg strikke en genser uten å se på kan jeg vel trykke på den dumme knappen uten å se på den også. Prøv å slapp av også. Lat som om lyset ikke er plagsomt. En, to, tre! Eh, jeg lurer på om jeg ser litt vel trøtt og syk ut uten mascara på…
Femte forsøk. Eh. Nei. Og genseren synes jo fremdeles ikke! Så mange forsøk og det er bare den ene skulderen jeg har klart å få med.
Femte forsøk. Eh. Nei. Og genseren synes jo fremdeles ikke! Så mange forsøk og det er bare skulderen jeg har klart å få med.
Sjette forsøk. Hunden tok all oppmerksomheten. Jeg ser jo mange som bare kutter hodet for å få med hele plagget. Det kan være riktig så fint. Jeg prøver. Jaaaa, den genseren så jo riktig lekker ut. Arg blarg!
Sjette forsøk. Hunden tok all oppmerksomheten. Jeg ser jo mange som bare kutter hodet for å få med hele plagget. Det kan være riktig så fint. Jeg prøver. Jaaaa, den genseren så jo riktig lekker ut. Arg blarg!
Syvende forsøk. Echo, jeg får ikke til! Jeg trenger trøst! Dette ble jo koselig. Men genseren synes jo ikke noe bedre enn før! Jeg har for korte armer til dette her.
Syvende forsøk. Echo, jeg får ikke til! Jeg trenger trøst! Dette ble jo koselig. Men genseren synes jo ikke noe bedre enn før! Jeg har for korte armer til dette her.
Åttende forsøk. Bare kall meg Vinni Håret. Genser? Hvilken genser?
Åttende forsøk. Bare kall meg Vinni Håret. Genser? Hvilken genser?
Niende forsøk. Nei. Hund. Vind i håret. Ser ikke så sur ut da. Men ingen genser... Jeg gir opp dette prosjektet.
Niende forsøk. Nei. Hund. Vind i håret. Ser ikke så sur ut da. Men ingen genser… Jeg gir opp dette prosjektet.

Jeg har virkelig fått respekt for kunsten å ta gode selfies. Jeg klarer det ikke! Jeg har nok for korte armer. Jeg skjønner jo greia med selfiestang nå som jeg har prøvd på dette her. Og når man er så lys og blek som meg er nok mascara en god idé. Og så må jeg nok bare innse at ansiktet mitt er både mer levende og mer krøllete «in action» enn det er når jeg ser meg i speilet… Det var altså denne genseren her jeg prøvde å vise fram:

Aurora Borealis er en kjempefin genser! Og så er den perfekt på sommerdager som vi har i Oslo nå, litt varmt men med en småkjølig vind. Dette er nok den genseren jeg bruker mest om sommeren, for den er lett og luftig, kul til det meste og lett å ta med seg i veska.
Aurora Borealis er en kjempefin genser! Og så er den perfekt på sånne sommerdager som vi har i Oslo nå, litt varmt men med en småkjølig vind. Dette er nok den genseren jeg bruker mest om sommeren, for den er lett og luftig, kul til det meste og lett å ta med seg i veska.

Oppskriften på Aurora Borealis ligger i nettbutikken nå! Og jeg får jeg kanskje øve meg på å ta noen ok selfies?

Stella

Posted on

Tre dager i middelalderen

Forrige helg var et av årets høydepunkter for meg: Oslo middelalderfestival. Jeg tilbragte tre dager i middelalderen og gleder meg allerede til neste år. Jeg er nok litt over gjennomsnittet interessert i middelalderen, den tusen år lange perioden mellom år 500 og 1500, som også inkluderer vår vikingtid. Jeg har brukt fire år på å studere middelalderen på UiO, alt fra språk, litteratur og religion til sekulær kultur, kunst og arkitektur. Stakkars den som takker ja til å bli med meg på steder som Kulturhistorisk museum, Hovedøya eller Vikingskipshuset. Straks jeg kommer i nærheten av slike steder begynner jeg å holde foredrag og det må duct tape til for å få meg til å holde munn, for sukking, hinting og spørsmål om å gå derifra går meg hus forbi. Søsteren min forsikrer meg om at det bare er gøy og interessant å høre på, men jeg er ikke sikker på at alle jeg har rablet for synes det. Sånn er det å være lidenskapelig interessert i noe, antar jeg.

En av ulempene når jeg skal skrive om den fantastiske inspirasjonen jeg har hentet på arrangementer som dette er at i øyeblikket er jeg så opptatt av å bare være tilstede der og da at jeg glemmer at jeg også gjerne vil vise fram og fortelle om det etterpå. Kamera tar jeg ikke med meg, og mobilkameraet ligger for det meste glemt i den fine lille middelalderveska jeg har hengende ved hoften. Jeg ser, lukter, hører og føler. Den svake røyklukten som ligger i lufta kommer av mange mindre bål på området. Flere lages det mat over, noe som gir røyklukten et fristende preg som absolutt ikke går nesen, tungen eller magen min hus forbi. Duftene som kommer fra gildeteltet «Den halte galte» er også meget fristende. Meget!

Jeg hører at det prates lystig på mange språk. Middelaldermarkedet består av håndverkere fra mange land. Vidunderlig dyktige håndverkere og  kunstnere som selger sine varer. Jeg beundrer smykker, keramikk, treutskjæringer, lærarbeider og metallarbeider. Musikkinstrumenter, våpen, klær, kister, kammer og mat. En entusiastisk kar fra et sted i Øst-Europa forteller meg at han har brukt to arbeidsdager på å skjære ut en vakker liten trekam. Han viser meg den bittelille kniven han har skåret ut vakre ornamenter i lokket på en trekiste med og forteller at den brukte han en hel dag på å skjære ut. Han skulle gjerne ha vist meg hvordan han jobber, men det er kaldt og vått og vinden er sterk og kald. Fingrene vil stivne og bli numne, sier han, og kniven vil glippe. Noen snakker språk som jeg kan forstå. Svensk, dansk og engelsk er ikke noe problem. Noen av dem som kommer fra Øst-Europa snakker ingen språk jeg kan forstå, og jeg snakker ikke noe språk de kan forstå. Ved hjelp av tegnspråk og ansiktsmimikk klarer jeg likevel å formidle at jeg beundrer håndverket de selger, og jeg klarer utmerket godt å handle også.

Jeg og min venninne Una leker oss med å prøve klær. Vi fniser av fryd over å få på oss tykke ullkapper som ikke bare får oss til å føle oss vidunderlig flotte, men som også gjør jobben med å stenge den sure vinden ute. Har jeg noengang vært så fin som når jeg er dekket fra isse til ankler i denne tykke, varme vadmelskappa? Neppe. Har jeg noengang følt meg så hjemme som når jeg sitter med et middelalderplastikkglass med rødvin mens jeg svaier litt i takt med raske rytmer i teltet «Den halte galte»? Sjelden. Musikken, maten, luktene, stemmesurret. Stemningen. Jeg vil ikke dra fram et kamera og huske at dette, dette vidunderlige her og nå, bare er som en Askepottdrøm som er over idet jeg forlater Akershus festning. Jeg vil bare være i øyeblikket, og jeg vil at øyeblikket skal vare så lenge som mulig.

Una har gitt meg lov til å bruke av bildene hun tok på festivalen, så under er noen stemningsbilder tatt av oss. Takk for lånet, Una!

Et bilde av meg som tar bilde av middelalderkaffen. Jeg hadde på meg Uranus og Skogfrue, to av mine design som jeg synes gled rett inn i middelalderen. Foto: Una Oksavik Oltedal.
Et bilde av middelalderStella som tar bilde av middelalderkaffen. Jeg hadde på meg Uranus og Skogfrue, to av mine design som jeg synes gled rett inn i middelalderen. Foto: Una Oksavik Oltedal.
Kaffen er ferdig. Mitt bilde av middelalderkaffen. Visste du at det bare er å sette ordet "middelalder" foran hva det nå er og så funker det? På en måte. Middelaldermobil. Middelalderkaffe. Middelalderfeltstøvler. Middelalderhårstrikker.
Kaffen er ferdig. Mitt bilde av middelalderkaffen. Visste du at det bare er å sette ordet «middelalder» foran hva det nå er og så funker det? På en måte. Middelaldermobil. Middelalderkaffe. Middelalderfeltstøvler. Middelalderhårstrikker. Middelalderpappkrus. Jaaaada!
Jeg kunne flyttet rett inn her. Foto: Una Oksavik Oltedal.
Jeg kunne flyttet rett inn her. Foto: Una Oksavik Oltedal.
Festivalens fineste fløyter. Foto: Una Oksavik Oltedal.
Festivalens fineste fløyter. Fin lyd hadde de også. Foto: Una Oksavik Oltedal.
Jeg varmer de kalde middelalderpuselankene mine på en kopp udrikkelig middelalderkaffe. Foto: Una Oksavik Oltedal.
Jeg varmer de kalde middelalderpuselankene mine på en kopp udrikkelig middelalderkaffe. Foto: Una Oksavik Oltedal.
Jeg stifter gjerne nærmere bekjentskap med garn laget av brennesle! Foto: Una Oksavik Oltedal.
Jeg stifter gjerne nærmere bekjentskap med garn laget av brennesle! Foto: Una Oksavik Oltedal.
Småfrossen middelalderStella lytter til livlig middelaldermusikk. Foto: Una Oksavik Oltedal.
Småfrossen middelalderStella lytter til livlig middelaldermusikk. Foto: Una Oksavik Oltedal.
Middelaldersnop. Glaserte epler med kokos, nøtter eller sukker og kanel.
Middelaldersnop. Glaserte epler med kokos, nøtter eller sukker og kanel.
Middelalderepler og middelalderpynt.
Middelalderepler og middelalderpynt.
Dette er det rareste jeg har sett på festivalen. Små vesker/punger laget av frosker (eller er det padder?). Med isatte øyne og glidelås tvers over brystet. Og snor, så den kan henge rundt halsen.
Dette er det rareste jeg har sett på festivalen. Små vesker/punger laget av frosker (eller er det padder?). Med isatte øyne og glidelås tvers over brystet. Og snor, så den kan henge rundt halsen.
Nå som jeg sitter å mimrer og skrive, drikker jeg selvsagt kaffen min fra den nye fine koppen jeg kjøpte på festivalen med dragehode på hanken. Jeg tror ikke jeg innbiller meg at kaffen smaker ekstra godt fra denne koppen.
Nå som jeg sitter og mimrer og skrive, drikker jeg selvsagt kaffen min fra den nye fine koppen jeg kjøpte på festivalen med dragehode på hanken. Jeg tror ikke jeg innbiller meg at kaffen smaker ekstra godt fra denne koppen.
Hvorfor går vi ikke alltid i kapper? Jeg har ikke lyst til å gå med noe annet ytterplagg igjen. Noensinne. Foto: Una Oksavik Oltedal.
Hvorfor går vi ikke alltid i kapper? Jeg har ikke lyst til å gå med noe annet ytterplagg igjen. Noensinne. Foto: Una Oksavik Oltedal.

Dere som bruker instagram, sjekk ut #oslomf #oslomiddelalderfestival og #oslomedievalfestival. Der vil dere finne mange fine bilder fra årets og tidligere års middelalderfestival. Kjære middelalderen, takk for i år og på gjensyn neste år!

Stella