Posted on

Sinni – chunky og funky pulsvarmere

Sinni

Sinni, fra e-boka mi Pjoning, er noe av det enkleste man kan lage med garn og krok. Men det at de er enkle gjør dem ikke mindre kule! Så klart. Hvor kult noe er å se på trenger absolutt ikke ha noen sammenheng med hvor vanskelig det var å lage. Nettopp det er Sinni et chunky og funky eksempel på.

 

Sinni er et norrønt ord som betyr følgesvenn, og jammen er disse pulsvarmerne gode venner å ha med seg på veien – hvor enn den nå går.

 

Sinni passer til alle kjønn. Hvilken vokal du setter mellom h-en og n-en spiller ingen rolle. Du vil rocke pjonestilen uansett.

 

Når jeg fant fram mine to par Sinni i morges, for å få fotografert det grå paret, var kjæresten kjapp med å træ dem på seg. Og da gikk det som det ofte gjør, hehe. Etter mye skryt og ros fra hans side fikk han dem av meg. Nå har vi hvert vårt par og vi er like blide. Og kule.

 

Kjæresten har fått sine egne Sinni til å holde varmen i.
Kjæresten har fått sine egne Sinni til å holde varmen i.

 

Sinni er som nevnt noe av det absolutt enkleste du kan lage med garn og krok. Dette vil være et fantastisk førstegangsprosjekt til både barn og voksne. Her snakker vi snarvei til mestringsfølelse!

 

Du trenger bare ett nøste DROPS Polaris til ett par Sinni, og de er så kjappe å lage at du kan lage flere par på en kveld.

 

Mine egne Sinni. Mmmm, chunky!
Mine egne Sinni. Mmmm, chunky!

 

Sinni ble først publisert i e-boka Pjoning, og der er den fremdeles sammen med 11 andre pjonedesign. Om du er glad i å pjone eller er helt nybegynner anbefaler jeg e-boka. I tillegg til alle de lekre designene (som i boka kommer på 20,75 kr per oppskrift!) inneholder boka en detaljert pjoneskole med alt du trenger å vite for å kunne lage alle designene i boka eller pjone på egen hånd.

 

E-boka finner du her: Pjoning

 

Så myke, så deilige!
Så myke, så deilige!

 

Kjøp oppskriften her: Sinni

 

Hva syns du om Sinni? Liker du chunky og funky pulsvarmere? Let me know!

 

Stella

Posted on

Hva skal du bli når du blir stor?

stellacharming-pulsskog

– Hei Stella, hvordan visste du at du ville bli strikkedesigner?

 

Det spørsmålet har jeg blitt stilt flere ganger i løpet av de siste årene. Du har kanskje lurt på det, du også?

 

Hvordan vet man egentlig hva man skal bli? Og hvis man ikke vet det, hvordan finner man ut av det?

 

Svaret mitt er at jeg ikke visste at jeg ville bli strikkedesigner før jeg hadde vært det i nesten 4 år!

 

Jeg hadde helt andre planer den gangen jeg søkte deltidsjobb i garnbutikken som Du store alpakka hadde på Grünerløkka. Jeg var i ferd med å fullføre det første året av min mastergrad på Universitetet i Oslo, og mine langsiktige framtidsplaner innebar noe som gjorde at jeg kunne fordype meg i språk og historie.

 

Jeg elsker språk og historie! Og språkhistorie!

 

Den gangen var jeg ikke engang klar over at jeg var kreativ, selv om jeg fant på smådesign til meg og datteren min hele tida. Faktisk var jeg ganske sikker på at jeg ikke hadde et kreativt bein i kroppen.

 

Så feil kan man ta!

 

Så skjedde livet. Du veit, når dagene bare går og ting bare skjer. Uten at du egentlig merker at det er Store Ting som skjer i livet ditt. Det skjedde med meg. Jeg trivdes innmari godt i jobben min. Jeg fikk nye utfordringer. Fikk mitt første design på trykk. Ble daglig leder i butikken. Fotomodell. Fikk flere design på trykk. Ble designer på fulltid.

 

Drømmen om å bli fast inventar på UiO ble bare et minne. Jeg ønsket ikke lenger å jobbe med hundeatferd, som jeg hadde gjort av og på og ved siden av alt annet i ti år. Jeg hadde hendene fulle, og jeg likte det jeg jobbet med. Jeg penset inn på et nytt og uventet spor i livet uten at jeg var oppmerksom på det.

 

Tilfeldig? Jeg tror ikke det.

 

Så, en vakker dag, var tiden inne for å forlate Du store alpakka og legge ut på nye eventyr.

Jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre. Søke etter interessante jobber, litt sånn på måfå. Følge lykken.

 

Det var da jeg ble oppmerksom på, etter å ha designet ”på ordentlig” i 4 år, at uansett hva annet framtiden innebar så skulle jeg i hvert fall designe.

 

Jeg hadde så mange ideer, og lidenskapen for design var blitt så stor at det ikke var snakk om å ignorere den. Jeg måtte designe!

 

Steven Spielberg sier det veldig fint i denne talen:

 

 

Steven har veldig rett, og sånn var det for meg også. Drømmen ble til mens jeg hold på, den sneik seg innpå meg uten at jeg var klar over det. Det var først når jeg sto overfor dette veiskillet at jeg ble klar over at jeg hadde en drøm jeg måtte følge.

 

Det var altså ingen dyp lengsel som drev meg til å forfølge designerdrømmen eller lære meg alle hemmelighetene bak strikkedesign. Jeg syns jeg er veldig heldig, for innen jeg oppdaget hva drømmen min var, hadde jeg alle redskapene og kunnskapen jeg trengte for å forfølge drømmen.

 

Virkelig en drømmesituasjon!

 

Når det er sagt så var jeg selvsagt ikke utlært. Jeg har lært enormt mye av å drive egen bedrift, og jeg har lært og utviklet meg designmessig siden den gang. Jeg er dessuten av den tro at vi mennesker aldri blir helt utlært. Det er alltid noe nytt å lære, nye nivåer, nye høyder og dybder. Det er det som gjør det så fantastisk spennende å være menneske.

 

Ikke alle drømmer trenger å være av den drastiske typen der du kaster all trygghet overbord, sier opp jobben og tar ville sjanser. Og ikke alle drømmer trenger å være noe du lager et levebrød av. Mange drømmer passer bra, eller best, som hobbyer som man kan glede seg over ved siden av den trygge dagjobben.

 

Jeg hadde for eksempel i flere år en drøm om å begynne med Hoop Dance. Jeg hadde virkelig lyst til å prøve, selv om jeg trodde jeg kom til å suge og ikke få det til. For to år siden hoppet jeg i det, sammen med ei venninne som også ble interessert, og jeg har danset med rockeringene mine siden. Jeg har ingen planer om å gjøre Hoop Dance til et levebrød, eller opptre med rockeringene, men jeg elsker å leke med dem, både alene og sammen med hoop-miljøet i Oslo.

 

Har du opplevd at en drøm har hvisket til deg? Har du en drøm som hvisker til deg akkurat nå? Hva kan du gjøre for å realisere drømmen? Del med meg, jeg vil gjerne høre fra deg!

 

Stella