Posted on

4 grunner til å ha minimalt garnlager som designer

garnlager

Det er fristende med et stort garnlager. Skikkelig fristende. Jeg drømmer om å ha et garnlager så stort og fyldig som en diger velfylt garnbutikk. Du veit, den garnbutikken som du til nå kun har besøkt i dine villeste drømmer, fordi ingen garnbutikker faktisk har alt det du fantaserer om.

 

Jeg begynte min designkarriere i en garnbutikk. Helt bokstavelig. Jeg var omringet av garn hele dagen på jobb, og når jeg skulle designe noe nytt kunne jeg gå rundt i butikken og nyte synet av garnet til ideene forplantet seg i bevisstheten. Jeg kunne bruke så lang tid jeg ville, ta på garnet, puse med det. Jeg kunne plukke ut så mange farger og kvaliteter jeg ville fra hyllene og eksperimentere med fargekombinasjoner til ideen var spikra. Jeg var bortskjemt.

 

Ja, det var tider! Jeg savner den måten å jobbe på. Jeg kan ikke akkurat slå meg ned i andre garnbutikker på den måten. Rigge meg til foran en garnhylle med beina i kors og stirre på fargene til jeg blir god og mett og full av ideer. Langt mindre kan jeg romstere så mye i hyllene som jeg har lyst til. Ikke kan jeg ta med det som inspirerer hjem til kontoret for å bli bedre kjent uten å måtte kjøpe garnet, heller.

 

Garnbutikker funker ikke som biblioteker gjør, gitt.

 

finullgarn
Det er så fristende å ha kilo på kilo med garn som jeg bare kan plukke av når inspirasjonen tar meg.

 

Derfor ønsker jeg meg hyllemeter med hyllemeter med deilig fristende garn i umiddelbar nærhet. Og jeg skjønner garnhamstrerne veldig godt. Det er noe veldig forlokkende og oppmuntrende med å ha et stort garnlager.

 

Men for meg som designer funker det dårlig med et stort garnlager. Her er 4 grunner til hvorfor.

 

# 1 – Design med utgåtte farger er fy-fy

Et nytt design må gis ut i farger som er i salg når designet gis ut. At det før eller siden kan gå ut av sortimentet kan vi verken vite noe om eller ta hensyn til, men fargen må være å få tak i når oppskriften er fersk.

 

Jeg gjorde en gang den tabben å gi ut en gratisoppskrift i en utgått farge som jeg hadde tatt fra mitt eget garnlager. Garnet hadde jeg arvet av mamma, så det var noen år gammelt. Jeg visste at garnet fremdeles var i salg, så jeg tenkte ikke noe på det mens jeg designet. Når jeg var ferdig viste det seg at den ene fargen jeg hadde brukt var utgått og ikke mulig å få tak i. I oppskriften foreslo jeg en svært lik farge som alternativ. Selv om dette var en gratisoppskrift, noe jeg hadde lagd for å gi bort til kundene mine, fikk jeg huden full av kjeft. Glad for å få en gratis oppskrift? Nope, forbanna fordi den fargen jeg hadde brukt ikke var mulig å få tak i. Selv om det fantes farger som var til forveksling like.

 

Jeg gjør ikke det igjen…

 

# 2 – Design med utgått garn er enda mer fy-fy

Kanskje enda viktigere enn punktet over er det at garnet du har valgt å bruke i designet ditt må være mulig for kundene å få tak i når oppskriften er fersk. Akkurat som når det gjelder farger så må vi bare regne med at en garnkvalitet kan tas ut av sortimentet før eller siden, og det er helt greit. Men vi kan ikke gi ut oppskrifter med garn vi vet har gått ut av sortimentet. Tenk deg kundenes fortvilelse!

 

For et par år siden falt jeg pladask for et garn, og enda mer fargekombinasjonen av to farger i akkurat det garnet. Jeg kjøper vanligvis ikke garn bare for å ha det liggende i et lager, fordi utgått garn og utgåtte farger er helt ubrukelig for meg. Hadde jeg strikka mye utenom mine egne nye design hadde det ikke vært noe stress. Men det har jeg ikke tid til, så da blir det bare liggende.

 

Jeg fikk en kul idé til dette garnet og kjøpte inn ti nøster av den ene fargen og fem av den andre. Det var så vakkert og garnforelskelsen var stor. Det var bare det at når jeg begynte å strikke prøver så falt ikke designet på plass. Dette var et sånt design som måtte modnes. Lenge. I vinter kom det på plass og jeg begynte å strikke med stor iver og glede.

 

Men så, av en eller annen grunn jeg ikke helt vet selv, fikk jeg en snikende følelse av at garnet hadde ligget for lenge på vent. Jeg sjekket med leverandøren og ganske riktig, garnet er tatt ut av sortimentet.

 

Nå er plagget halvferdig og jeg har måttet begynne jakten på et nytt garn som er like flott til dette designet. Det er mye ekstra jobb. Bestilling av garn som kan være mulig å bruke i stedet. Nye strikkeprøver og vasking av disse. Og når jeg først får bestemt meg, må jeg gjøre hele strikkejobben på nytt. Hvis ikke strikkefastheten til det nye garnet jeg velger er lik den forrige må jeg også regne ut hele plagget – i alle størrelser – på nytt. Dette designet skulle ha vært klart i nettbutikken omtrent nå, men er nå utsatt på ubestemt tid.

Gah!

 

GarnCollage

 

# 3 – Det gamle blir eldst og forblir eldst

Hvert år, i begynnelsen av januar, går jeg gjennom og veier garnlageret mitt. Dette var noe jeg begynte med når jeg startet min egen bedrift. Jeg fører opp kvalitet, farge og gram i et Excel-dokument. Jeg liker å ha oversikt over hva jeg har og hva jeg bruker.

 

Jeg har hatt et nokså stabilt lager på mellom 20 og 25 kilo garn. Det har nok mye med smertegrensa for hvor mye garn jeg kan lagre i denne lille leiligheten, men jeg prøver også å ha så lite lager jeg bare klarer og kjøper kun inn garn til konkrete prosjekter.

 

Hver januar veier jeg det samme garnet. Hver januar i 4 år har jeg veid de samme nøstene. Jeg kjøper nytt garn til nye prosjekter og det gamle blir liggende. Jeg er sikker på at minst 10 kg av det garnet som ut gjør lageret mitt har jeg hatt i over 5 år.

 

Det er flere grunner til at det har blitt sånn. I begynnelsen av min karriere som selvstendig designer samarbeidet jeg med en nettbutikk som ikke førte det garnet jeg hadde i lageret. Og innen jeg avsluttet samarbeidet var jammen disse vakre fargene og nydelige kvalitetene tatt ut av sortimentet.

 

Ja, og så strikker jeg så sakte at jeg nesten ikke har hatt tid til kosestrikk mellom designene de siste 5 åra. Da blir det sånn at det gamle lageret blir liggende.

 

# 4 – Ute av syne, ute av sinn

Jeg bor i en liten kåk. En liten, overfylt leilighet. Gjett hva som overfyller den! Blant annet mine 20 kg garn som jeg har prøvd å gjemme så godt jeg kan. I skap. I kasser under senga. I skuffer. I kister. Det er garn overalt. Selv om det ”bare” er snakk om rundt 20 kg.

 

Det som ligger pent ryddet vekk i kasser, kister og skuffer blir som regel glemt. Igjen og igjen søker jeg utover når jeg har fått en ny designidé. Jeg dykker ikke ned under senga. Det er ikke så inspirerende med de kassene som må børstes fri fra hybelkaniner og en og annen skvetten åttebeining.

 

Og når garnet har fått ligge i fred under senga lenge nok, så går fargen eller hele kvaliteten ut av sortimentet, og garnet er ubrukelig til nye design. Da blir det i hvert fall liggende. I fem år blir det liggende…

 

Hadde jeg hatt plass til å legge garnet pent i åpne hyller hadde det kanskje vært mer inspirerende. Det innbiller jeg meg i hvert fall. Jeg fortsetter å drømme om min helt egne, gigantiske garnbutikk med alt jeg kan ønske meg av garn og tilbehør.

 

 

Løsningen

Jeg har funnet en løsning for de kiloene med garn som ble liggende i årevis. Noe har jeg gitt bort, en del smårester og farger jeg ikke er forelska i lenger. Det garnet jeg fremdeles digger har jeg begynt å veve med! Jeg kjøpte meg en liten vev, fikk meg en ny hobby, lærte noe nytt og får brukt opp en masse garn fra lageret. Herlig!

 

Her veves det med en utgått farge BabySilk
Her veves det med en utgått farge BabySilk. Min favorittfarge. Kan ikke skjønne at den deilige fargen ble valgt bort!

 

Nå jobber jeg meg sakte, men sikkert gjennom de eldste delene av lageret med denne nye hobbyen min og jeg gleder meg over hvert nøste jeg får brukt opp. Målet mitt er å ikke ha noe utgått garn i lageret innen året er omme.

 

Er du en garnhamstrer? Hvor stort er ditt lager? Hvordan oppbevarer du lageret ditt? Er du så heldig at du har plass til å ha det framme, lekkert dandert? Eller må du også ty til kasser under senga og poser i skuffer og skap hvor det er mulig å skvise inn en halvkilo?

 

Stella

Posted on

Striprendr – deilige striper på en rocka pjona vest

striprendr

Ja, jeg sier vest fordi det var det jeg tenkte at det var når jeg designet den. En litt lang vest til å ha utenpå en genser eller skjorte. Men de fleste som har kommentert på Striprendr kaller den en tunika. Og det kan den vel få være hvis den vil. Ikkeno stress!

 

striprendr

 

Striprendr har ribbestrikka kanter nederst på bolen og ermene og høy ribbestrikka hals. Resten er pjona. Ja, og så har den raglan! Du veit at jeg elsker raglan, så når jeg først skulle pjone et helt plagg måtte det bli med raglanfelling.

 

Jeg har pjona Striprendr i DROPS Alaska, et deilig ullgarn. Og jeg har valgt to deilige grønnfarger som jeg syns ga akkurat de riktige litt røffe skogassosiasjonene. I sin tid ble denne oppskriften testet av Ann-Charlotte som valgte å gi sin Striprendr et helt annet uttrykk. Hun pjona den i DROPS Paris, i lilla og svart. Se hennes versjon her.

 

Striprendr

 

Striprendr ble først publisert i e-boka Pjoning, og der er den fremdeles sammen med 11 andre pjonedesign. Om du er glad i å pjone eller er helt nybegynner anbefaler jeg e-boka. I tillegg til alle de lekre designene (som i boka kommer på 20,75 kr per oppskrift!) inneholder boka en detaljert pjoneskole med alt du trenger å vite for å kunne lage alle designene i boka eller pjone på egen hånd.

 

E-boka finner du her: Pjoning

 

grnnvestcrop

 

Bli Charming Insider og få nyheter og tilbud fra meg rett i innboksen din. Klikk her for å bli med!
Bli Charming Insider og få nyheter og tilbud fra meg rett i innboksen din. Klikk her for å bli med!

 

Bli Charming Insider og få halv pris på oppskriften til Striprendr!

What´s this? Jo, Charming Insider er en medlemsklubb for de aller råeste strikkesjarmørene. Sånne som deg! Insiderne vil få oppdateringer, spesialtilbud, en og annen gratisoppskrift og noen overraskelser i innboksen sin.

Klikk her for å bli med og få din rabattkupong.

 

Eller du kan hoppe rett til oppskriften! Striprendr finner du her!

 

Kos deg med pjonetøyet!

 

Stella

Posted on

Design det DU vil designe

Design det du vil designe

 

Midt i en samtale med samarbeidspartneren min fikk jeg dette spørsmålet: ­– Kan ikke du designe Skappelgenseren?

 

Svaret mitt var: – Øh, nei…

 

Dette er noen år siden, i 2012 eller 1013, da Skappelhysteriet raste som verst. Eller som best. Jeg tror nok at samarbeidspartneren min mente det godt. Hun ville at jeg skulle designe noe som ble like populært sånn at hun, og ikke minst jeg, kunne begynne å tjene på dette samarbeidet. Hun er ikke den eneste som har sagt noe i den retningen.

– Du burde designe Skappelgenseren på nytt igjen. Da blir du rik, da!

 

Andre ganger har jeg fått velmenende råd fra både venner og bekjente. Til og med mennesker jeg møter for første gang – kanskje på en fest – har en mening om hva jeg burde designe.

– Du burde designe babytøy, det er sååå populært å strikke babytøy nå om dagen.

Eller:

– Kofter er jo det helt store nå, hvorfor slenger du deg ikke på og får ut noen kofter så du får skikkelig fart på salget?

 

Ja, hvorfor gjør jeg ikke det?

 

For det første, når det gjelder Skappelgenseren, så er det kun én grunn til at den ble så populær og det er kjendisfaktoren. Av den enkle grunn at jeg ikke har den kjendisstatusen så kan ikke jeg lage noe som strikkere har laget helt uten oppskrift i tiår etter tiår og få det til å bli en sånn hype. Hver gang en kjendis har på seg et strikketøy på TV skal annenhver strikker i landet strikke nettopp det plagget. Og det er helt greit. Men de som ber noen om å designe det som er på TV eller på en kjendiskropp fordi det er så poppis akkurat nå har misforstått to ting:

 

  1. Det er kjendisfaktoren som spiller inn og gjør designet populært, ikke designfaktoren. Det betyr ikke at ikke designet er fint. Men uten en kjendiskropp til å vise det fram vil ikke populariteten nå noe i nærheten av samme høyder.
  2. Jeg, eller du, kan ikke designe noe som en annen allerede har designet. Det er kopiering og er det så dårlig stelt med kreativiteten at du må gå inn for å kopiere andre, da bør du ikke være designer. Det samme gjelder for meg.

 

Den første versjonen av denne genseren ble i sin tid forkastet. Den var ikke spennende nok. Både denne og de andre versjonene av denne genseren, til både herre, dame og barn er mine bestselgere. :)
Den første versjonen av Skogfue ble i sin tid forkastet. Den var ikke spennende nok til å få være med i et hefte. Både denne og de andre versjonene av denne genseren, til både herre, dame og barn er mine bestselgere. :)

De første 4 årene av min designkarriere var jeg ansatt i Du store alpakka. Det vil si at jeg hadde en sjef som bestemte hvilke design som fikk komme med i heftene. Det var alltid de samme kriteriene vi hadde å jobbe etter. Designet skulle være interessant nok til at folk ville strikke det, men det skulle ikke være for spesielt eller sært. Det skulle heller ikke ha for kompliserte teknikker, sånn at kundene ble skremt unna. Det skulle være salgbart.

 

I de første to årene som selvstendig designer samarbeidet jeg med en nettbutikk. Der var kriteriet eller ønsket akkurat det samme. Jeg måtte designe noe som var lett å like, lett å strikke – også for nybegynnere – og det skulle helst få samme popularitet som Skappelgenseren. Det skulle være salgbart.

 

Salgbart … blæh!

 

Salgbart ble etter hvert et ord som begynte å tære på meg. Å hele tiden vurdere ideene mine etter hvor lett jeg trodde de ville bli å selge. Salgbart ble det fengselet som hindret meg i å utvikle meg som designer. Som sakte, men sikkert kvalte kreativiteten min. Som fikk meg til å spørre meg selv – hvorfor gjør jeg dette egentlig?

 

Jeg tok et oppgjør med salgbart en gang for alle. Jeg kan ikke jobbe med mennesker som vil legge bånd på kreativiteten min, og jeg må sørge for at det er mine prioriteringer som gjelder i mitt design og min business – ikke andres.

 

Hva tror du skjedde når jeg begynte å designe det jeg vil designe? Helt uten tanker om at designet må selge, må bli populært?

 

To fantastiske ting skjedde:

  1. Jeg fikk tilbake skapergleden. Oh yeah! Nå er jeg som Espen Askeladden, på stadige kreative eventyr, full av undring, spennende møter (både med teknikker, garn og mennesker) og en deilig kriblende og høyst levende kreativitet.

 

  1. Salget økte. Jepp, når jeg designet av hjertens lyst i stedet for å designe som Frøken Salgbar, så økte også populariteten. Jubel og fryd!

 

fliggflagg-stella
Jeg hadde ingen tanker om at dette designet skulle slå an, men jeg hadde det kjempegøy med å designe det! Og med å ta sånne tøysebilder. ;)

Vi har alle vår unike kreativitet og det er når vi tør å bruke den, vise den fram og utvikle den at magien skjer.

 

Jeg kan ikke designe babytøy fordi jeg kan ikke tenke meg noe kjedeligere. I Du store alpakka var det en gang jeg satte foten ned og nektet å være med på et prosjekt og det var når det skulle designes til to babyhefter. Da gikk jeg til sjefen og sa at jeg kunne gjøre hva som helst annet, men ikke det. De knøttsmå plaggene som mange elsker å ha på pinnene gir meg mark. Bare tanken gjør at jeg sitter urolig på stolen. Derfor har jeg aldri designet et babyplagg, og kommer sannsynligvis heller aldri til å gjøre det. Babytepper derimot – det syns jeg er kjempegøy å designe.

 

Jeg kan ikke designe kofter fordi det er ikke i den retningen jeg blir inspirert til å designe. Jeg elsker kofter, og vi har noen fantastisk dyktige designere i Norge som er spesialister på kofter. Jeg overlater koftedesign til dem, jeg, og gleder meg over å følge med på alt de får til. Hvis jeg noen gang får inspirasjon til å designe en kofte selv, skal jeg gjøre det. Men da vil det være ren inspirasjon som ligger bak og ikke en tanke om at det er lurt å designe kofter fordi det er så populært.

 

Så, kjære designer! Design det DU vil designe! Eller hvis du ikke er designer, men kreativ på et annet felt: Skap det DU vil skape!

 

Bli Charming Insider og få nyheter og tilbud fra meg rett i innboksen din. Klikk her for å bli med!
Bli Charming Insider og få nyheter og tilbud fra meg rett i innboksen din. Klikk her for å bli med!

Jeg lover deg at det finnes andre mennesker som vil digge det du skaper. Som vil digge din stil. Dette er noe av det første jeg tar for meg i det store designkurset mitt, Bli strikkedesigner. Fordi det er så viktig. Det er rom for alles unike kreative uttrykk. Og du vil ha det uendelig mye morsommere som skapende menneske om du følger din egen kreativitet enn om du følger strømmen av popularitet og salgbarhet.

 

Design det DU vil designe, kjære. Skap det du vil skape. Skap magi. Jeg heier på deg!

 

Har du noen gang blitt fortalt hva du burde skape? Del med meg i kommentarfeltet!

 

Stella

 

Posted on

Perfeksjonisme er en seriemorder

Stella Charming

Mitt navn er Stella og jeg er perfeksjonist. Jeg er ikke stolt av det, og jeg jobber med å endre det.

 

Jeg ser for meg scenen i filmen om mitt liv, der jeg står fram i Anonyme Perfeksjonister som perfeksjonist på bedringens vei. Recovering perfectionist?

 

Hei, jeg heter stella og er en recovering perfectionist.
Hei, jeg heter stella og er en recovering perfectionist.

 

Hva er det som er så galt med å være perfeksjonist? Perfeksjonisme er da sett på som noe bra? Noe å strebe etter? Du veit, alltid skinnende ren kjøkkenbenk, tomme skittentøyskurver, perfekte rapporter levert på sjefens skrivebord en time før fristen. Eller hvis du lever av å være kreativ, den perfekte romanen, det perfekte maleriet eller i mitt tilfelle – det perfekte designet, med den perfekte oppskriften.

 

Det hadde ikke vært noe i veien med å være perfeksjonist dersom det ikke hadde vært så ødeleggende. Jeg er perfeksjonist, men perfeksjonisme er noe av det mest destruktive jeg kan tenke meg. Fordi perfeksjonismen er en seriemorder i mitt liv.

 

Perfeksjonisme dreper …

  • Glede
  • Lekenhet
  • Skaperglede
  • Undring
  • Nysgjerrighet
  • Ydmykhet
  • Kreativitet

 

Når jeg jobber med perfeksjonismen hengende over meg som en slags gammeldags lærerinne med spanskrøret klart i tilfelle jeg skulle komme til å gjøre en feil, da er det ikke rom for lekenhet, skaperglede eller noen av tingene på lista over.

 

Og når de tingene ikke får være tilstede, da er det ikke gøy å skape. Da blir det tungt og vanskelig å skape. Det blir et press. Det blir som å stange hodet i veggen. Det gjør vondt. Det blir overveldende.

 

Det er ikke akkurat forhold som gjør at du er avslappet. Du blir innmari anspent av sånt, og når du er anspent er det ingenting som flyter lett. Anspenthet er oppskriften på kreative blokkeringer.

 

Det er overhodet ikke en god tilstand å skape noe i. I den tilstanden er det ikke rom for prøving og feiling eller å bruke tid på å utvikle, gjennom en god prosess med mye fomling og læring. Det er ikke rom til å gå på oppdagelsesferd, oppdage nye ting – som kanskje ikke passer til dette prosjektet, men som kan være veldig nyttig å ha med i sekken til neste eventyr.

 

Michael Law

 

Til tross for at perfeksjonisme er en så destruktiv sti å vandre, har jeg gått nedover den stien i årevis. Igjen og igjen har jeg satt meg fast i tornekrattet på perfeksjonismens sti. Jeg har overbevist fortalt terapeuten min om at det er helt andre regler som gjelder for meg enn for andre mennesker. Alle andre kan få leke, prøve og feile, men jeg må levere perfekt og det på første forsøk. Hvis ikke jeg gjør det er jeg verdiløs. Helt forbanna verdiløs.

 

Fordelen med å gå til en terapeut er at terapeuter har utdannelse, og om de har vært i jobben en stund – erfaring med større bullshittere enn deg. De kan plukke fra hverandre sånne illusjoner og overbevise om at det er riktig av deg å hvile. Å la kjøkkenbenken få kose seg med smulene i fred. Å hoppe over klesvasken en dag og heller ligge på sofaen med en kopp varm sjokolade og en god bok.

 

De kan også få sånne sta jævler som meg til å skjønne at jeg ikke gjør meg selv eller kreativiteten min noe godt ved å drive rov på meg selv, eller ha overdrevne forventninger til hva som er mulig.

 

Perfeksjonismen er som en karismatisk kjekkas som jeg på en eller annen måte klarer å falle for når jeg blir skikkelig stressa og overveldet, selv om jeg vet at dette forholdet vil ende med tårer og at alle de gode tingene i livet mitt vil bli drept av denne seriemorderen.

 

Perfectionism is self-abuse of the highest order.

 

Heldigvis blir jeg flinkere og flinkere til å kjenne igjen både stresset og kjekkasen og har noen triks på lager for å unngå å falle for Perfeksjonismens flørting:

 

# 1 – Når ting blir overveldende stikker jeg på kafé

Når jeg kjenner at jeg blir så stressa at jeg mentalt går rundt meg selv uten å klare å gjøre noe, da putter jeg dagboka og favorittfyllepennen i veska og så stikker jeg på kafé. Jeg går fra jobben, og lar alt ligge. Så bestiller jeg noe varmt og godt i en kopp og setter meg ned. Jeg åpner øynene og ser på liv og røre rundt meg. Puster dypt inn og ut. Smiler. Tar en slurk. Og så skriver jeg i dagboka mi.

 

# 2 – Jeg skriver i dagboka

Det jeg skriver er stort sett akkurat hvordan jeg har det. At jeg er stressa og at jeg har rømt til en kafé for å få en liten pause. Jeg setter ord på følelsene mine og hva det er som stresser meg. Jeg plukker det fra hverandre og ser at alt er fiksbart. Hvis jeg bare beholder roen.

 

# 3 – Jeg planlegger

God og realistisk planlegging er verdens beste verktøy. Merk deg at jeg skriver ”realistisk”. For ting tar tid. Ofte mye mer tid enn du tror. Derfor er det en dårlig idé å stappe kalenderen full av oppgaver. Plott heller inn noen få ting, og gi deg selv god tid til å fullføre. Sett også av en egen bolk eller til og med en hel arbeidsdag til å fullføre ting som tok lenger tid enn du trodde.

 

# 4 – Jeg prioriterer og senker kravene

Det skjer i løpet av punkt 1, 2 og 3 over, samtidig med at jeg får meg en pustepause og sorterer alle bekymringene mine i dagboka. Jeg lager meg en oversikt over alt som står på lista mi. Jeg er sånn at alt jeg vil ha gjort helst skulle ha vært gjort i går. Utålmodig som faen. Nok en oppskrift på emosjonelle katastrofer. Så jeg distanserer meg fra det hele et øyeblikk. Prioriterer. Skyver ting nedover på lista. Stryker andre ting. Godtar at det ikke er noen katastrofe om jeg ikke får gitt ut en ny oppskrift i måneden eller blogget 5 dager i uka. Det er kun jeg i hele verden som syns at dette er så utrolig viktig.

 

# 5- Ikke perfekt, bare ferdig

Jeg bestemmer meg for at det jeg gjør (som for eksempel dette blogginnlegget) ikke trenger å bli perfekt. Det trenger bare å bli ferdig sånn at jeg får publisert det til planlagt tid. Det løser jeg ved å holde meg til min egen plan. Jeg har satt av to timer til å skrive innlegget, og dagen etter, en time til å redigere det. Og etter det er det ferdig, uansett. For det har jeg bestemt. Når jeg jobber på den måten begrenser jeg veldig hvor mye en oppgave får muligheten til å strekke seg ut i all evighet. Og det er digg.

 

# 6 – Lek er en del av jobben

Jeg minner meg selv på at lek og utforsking, prøving og feiling er en supverviktig og stor del av det å jobbe kreativt. Feiling er ikke noe å ta høytidelig. Det er mye artigere å bare slappe av og nyte denne prosessen. For det kan være supergøy å være i den kreative sonen når Perfeksjonisten ikke får være med på leken.

 

Bli Charming Insider og få nyheter og tilbud fra meg rett i innboksen din. Klikk her for å bli med!
Bli Charming Insider og få nyheter og tilbud fra meg rett i innboksen din. Klikk her for å bli med!

 

Ja, dette er min strategi for å gjøre det slutt med min indre perfeksjonist. Jeg blir flinkere og flinkere, og jo flinkere jeg blir, jo bedre har jeg det. Det er mye frihet i å gi perfeksjonismen sparken. Og når alt kommer til alt så er perfeksjonisme ganske kjedelige greier, i hvert fall når det gjelder kreativitet!

 

Er du også en recovering perfectionist? Hva er din strategi for å slippe unna perfeksjonismens klør? Del i kommentarfeltet så flere kan få nytte av dine triks!

 

Stella