Posted on

Design fra innsiden: Etterarbeid eller hvordan bli rik og berømt strikkedesigner

Nå som vi har et utrolig flott design og en strikkeoppskrift fiks ferdig og klar til salg er det bare å vente på rikdom og berømmelse! Eller? For de fleste er det ikke helt sånn. Oppskriften må jo ut til folket på ett eller annet vis. Det finnes flere muligheter, og man kan gjerne kombinere flere salgskanaler hvis man ønsker det. Her gir jeg noen eksempler på hvordan du selge og markedsføre oppskriften din.

Har du ikke lest de tidligere innleggene? Les dem da vel:

Del 1:  Design fra innsiden: Ny bloggserie om å være strikkedesigner.

Del 2:  Design fra innsiden: Den første spiren.

Del 3: Design fra innsiden: Beslutningens time.

Del 4: Design fra innsiden: Strikkeprøver og strikkefasthet.

Del 5: Design fra innsiden: Utregninger.

Del 6: Design fra innsiden: Å skrive oppskriften.

Del 7: Design fra innsiden: Oppstrikk.

Del 8: Design fra innsiden: Korrektur.

Del 9: Design fra innsiden: Foto.

Del 10: Design fra innsiden: Siste innspurt.

Inspirasjonsbilde: Min vakre lillesøster i et av mine siste design, jakken Chenega.
Inspirasjonsbilde: Min vakre lillesøster i et av mine siste design, jakken Chenega.

Ukeblader og magasiner

Du kan selge designet ditt til ukepressen. Du får en sum og magasinet har enerett på å selge designet i en viss tid. Etter at denne karantenen er over får du selge oppskriften selv om du ønsker det. En annen mulighet er å selge design til strikkemagasiner verden over. Du trenger ikke begrense deg til norske blader.

 

Bøker

Du kan lage en hel haug med oppskrifter og gi ut en bok. Det er imidlertid stor konkurranse om plassen hos forlagene så ideen din må være god. Eller du kan gi ut på eget forlag.

 

Ravelry

Ravelry er på mange måter en genial salgskanal. Det er en kjempestor nettside med medlemmer fra store deler av verden, hvor du kan selge oppskrifter på egne design i din egen ravelrybutikk. Det at du kan betyr ikke nødvendigvis at du gjør det så bra. Ravelry har millioner av medlemmer så potensielt kan du selge mer enn du noen gang har drømt om, men Ravelry har også tusenvis av designere, og i skrivende stund 229325 oppskrifter tilgjengelig for nedlasting (både gratis og ikke). Det skal litt til å få oppmerksomhet i det havet!

 

Egen nettbutikk

Du kan gjøre som meg og ha en egen nettbutikk for dine oppskrifter. Dette blir mer og mer vanlig, men det er mer jobb med å designe og drive egen nettbutikk enn ravelry hvor alle funksjoner og hjelpemidler allerede er der.

 

Andre butikker og nettbutikker

Du kan la garnbutikker selge oppskrifter eller materialpakker med garn og oppskrifter for deg. Dette er en veldig ok løsning, men du er på mange måter prisgitt butikkeierens iver etter å selge dine design og anlegg for markedsføring. Du kan få masse oppmerksomhet, eller bli glemt i arkivet, så det er lurt å avtale med butikkeieren hvordan dine design skal markedsføres.

 

Blogg

Selg oppskriftene dine via bloggen din. Dette vil muligens kreve litt mer oppfølging ved at du selv må sende hver oppskrift ut til kundene, og ha et system for innbetaling, mens i en nettbutikk går dette av seg selv når du først er i gang.

 

En blandings

Du kan selge oppskriftene dine både i egen nettbutikk, på ravelry, på messer og strikkefestivaler. Du kan til og med selge dem til ukepressen først og så benytte deg av de andre salgskanalene etter at karantenetiden er over. Det er helt opp til deg og dine ønsker.

 

Inspirasjonsbilde: Den vakre kjolen Nattfiol lufter seg ved akerselva.
Inspirasjonsbilde: Den vakre kjolen Nattfiol lufter seg ved akerselva.

Markedsføring

En ting er imidlertid sikkert og det er at det krever en god del tid og arbeid å bli synlig i havet av strikkebøker, enkeltdesign, gratisoppskrifter og garnleverandørers hefter. Det er ikke sikkert du må bruke så mye penger på markedsføringen, men du må gjøre deg synlig. Noen er flinkere til dette enn andre. Jeg hadde antagelig vært både rik og berømt dersom jeg ikke hadde vært en eremitt med sosialangst som sliter med å skryte av meg selv, hehe.

Det er både en fordel og en ulempe med den fantastiske interessen for strikking som har vært de siste årene. Med denne interessen har det kommet til mange flere enn før som designer og publiserer oppskrifter også. Det betyr mange muligheter og mye inspirasjon til strikkerne, og stor konkurranse for de som publiserer oppskrifter. Altså må du gjøre en solid jobb for å bli synlig og få vist fram dine design, særlig dersom du gir ut oppskriftene dine på egen hånd.

Jeg gjorde en kjapp opptelling og kom fram til at jeg er medlem i 18 norske strikkegrupper på Facebook (andre teknikker som hekling, pjoning, nålebinding og annet er ikke inkludert). Fem av disse gruppene er inspirasjonsgrupper av og for andre designere, dermed gjenstår 13 grupper der jeg potensielt (potensielt fordi det er langt fra alle gruppene man får lov til å si at man selger oppskrifter) kan dele bilder av mine design (det finnes mange andre strikkegrupper jeg ikke er medlem av også). De fleste av disse gruppene har ikke bare hundrevis, men tusenvis og til og med titusenvis av medlemmer. Det er veldig mange potensielle kunder i disse gruppene, men samtidig er faren for at mine bilder drukner i havet av flotte og inspirerende strikkebilder veldig stor. Ja, du skjønner tegninga. Facebook er ikke det eneste stedet man kan vise fram sine design, men det er stort, lett og gratis. I tillegg til deling av bilder og aktivitet på facebook, ravelry og forumer kan du betale for annonser så klart, men det er delte erfaringer rundt det. Vinninga kan fort gå opp i spinninga.

En blogg der du viser bilder og skryter av designene dine er lurt. Der kan du skrive mer og legge til andre detaljer enn du ville skrevet i en nettbutikk.

Det er sikkert mange andre ting man kan gjøre for å få solgt oppskrifter som jeg ikke vet om, eller ikke engang orker å tenke på, fordi jeg ikke liker å stikke nesa mi fram og synes det er vanskelig å skryte av meg selv og det jeg lager. Det er rart med det, men det er mye lettere å skryte av andre enn av meg selv.

Hvis jeg skal avslutte med en liten konklusjon her, så må det være at for selvstendige designere som gir ut oppskriftene selv så er det mye jobb igjen etter at selve oppskriften er ferdig. Hehehe, det tar faktisk aldri slutt!

Stella

Posted on

Design fra innsiden: siste innspurt

Nå er mesteparten av jobben gjort, og vi er veldig nær å ha en ferdig oppskrift. Det er litt som gjenstår og det er å sette sammen oppskrift og bilder i et dokument, slik vi ønsker å vise det fram til verden.

Har du ikke lest de tidligere innleggene? Les dem da vel:

Del 1:  Design fra innsiden: Ny bloggserie om å være strikkedesigner.

Del 2:  Design fra innsiden: Den første spiren.

Del 3: Design fra innsiden: Beslutningens time.

Del 4: Design fra innsiden: Strikkeprøver og strikkefasthet.

Del 5: Design fra innsiden: Utregninger.

Del 6: Design fra innsiden: Å skrive oppskriften.

Del 7: Design fra innsiden: Oppstrikk.

Del 8: Design fra innsiden: Korrektur.

Del 9: Design fra innsiden: Foto.

De som leverer oppskrifter til magasiner har antagelig magasinets oppskriftsmal å gå ut ifra, og det er magasinet som tar seg av å få det hele til å passe sammen og se lekkert ut. De som selger oppskriftene sine selv må finne sin egen stil. Det er gøy, men ikke nødvendigvis kjempelett. Det finnes jo så mange måter å gjøre det på. Rekkefølgen på innholdet har jeg allerede nevnt i del 6, oppskriften bør være skrevet i en logisk rekkefølge. Men utover det er det opp til hver enkelt. Vil man ha mange eller få bilder, store eller små? En, to eller tre kolonner? En beskrivelse av plagget? Logo? Fonter og fontstørrelse må man tenke på. Skal man sette oppskriften i Word, inDesign eller noe helt annet?

Fliggflagg og Skranglemann fikk eget halloweendesign også på oppskriftene.
Fliggflagg og Skranglemann fikk eget halloweendesign også på oppskriftene.

Jeg har endret utseendet på mine oppskrifter flere ganger. Det er fordi det så mye som kunne vært fint og som er fint. De fleste endringene har vært ganske små, men når jeg åpnet nettbutikken min i fjor endret jeg dem ganske mye. Det passet godt å pusse opp stilen på oppskriftene når nettsiden ble pusset opp og nettbutikken startet.

Ofte når jeg ser andre strikkedesigneres oppskrifter tenker jeg at de har løst det kjempefint og kjempelurt og synes det er dumt at ikke jeg tenkte på å gjøre det på samme måten. Noen ganger har jeg også opplevd det motsatte, at jeg synes et oppsett er rotete eller lite praktisk for meg som skal strikke etter det. Det er smak og behag, men det er alltid gøy og lærerikt å se hvordan andre har gjort det.

Det er lurt å jobbe litt med å finne sin stil. Jeg har innsett at det perfekte oppsettet bare er å glemme fordi det som nevnt er mange fine måter å gjøre det på, og fordi de som til syvende og sist skal lese og følge oppskriftene ikke nødvendigvis har samme smak som meg eller hverandre. Ikke alltid i hvert fall. Til syvende og sist er det innholdet som er viktig. At oppskriften er forståelig skrevet, helst riktig og at bildene er fine. Det er lurt at oppskriftene er gjenkjennelig og at selv om man kanskje skifter stil en gang nå og da så er de ikke tilfeldig satt opp med ulike fonter og oppsett fra gang til gang.

Jeg skriver oppskriftene mine i et word-dokument, for så å lime teksten inn i min inDesignmal når alt er klart. Så plasserer jeg de bildene jeg vil bruke, og til slutt sitter jeg og pirker for å få alt som jeg vil ha det. Når jeg er fornøyd tryller jeg det hele om til en PDF. Denne printes ut og gjett hva! Jeg leser nok en gang korrektur! Denne gangen regner jeg ikke korrektur. Jeg leser teksten og sjekker at alt er med og at mellomrom og overskrifter er riktig. Jeg sjekker for stavefeil og eventuelt rare formuleringer. Jeg liker også å få en person til til å lese oppskriften nå. Gjerne en som kan strikke litt, men som ikke er en superstrikker. Hvis vedkommende ikke sitter igjen som et spørsmålstegn etter å ha lest gjennom, men kan si at han eller hun skjønte gangen i det, og ikke fant noen logiske brister eller mangler, da er oppskriften godkjent.

Plutselig, etter gudene vet hvor mange timer med jobb, er oppskriften ferdig! Etter uker eller til og med måneder med mye planlegging, moro, kos, grubling og hardt arbeid sitter du der med summen alt arbeidet i form av en PDF. Woooohooo! Sprett sjampanjen og slipp jubelen løs!

På dette tidspunktet kan og bør man gi seg selv noen øyeblikk til å være stolt og glad. Og nyte følelsen. Jeg sitter her med et sånt cheesy amerikansk film-øyeblikk her nå, og ser for meg diverse stunder fra alle stadier av designarbeidet jeg har vært gjennom. Den vidunderlige følelsen når en super idé popper opp på netthinnen. Strevsomme timer etter at det viser seg at denne gode ideen ikke var noen lek å regne ut. Triumf når tallene endelig faller på plass. Spenningen ved å legge opp masker til det nye designet, eller få igjen et ferdig oppstrikket plagg fra strikkeren. Ablegøyer på fotoshoot. Den intense prosessen å se gjennom og velge de beste bildene. Den nervepirrende innspurten og lykkefølelsen når man endelig sier seg ferdig. (Publikum i min cheesy film har heiet på meg hele veien, grått når jeg har slitt og jubler nå med meg i triumf, hehe.)

Med mindre man kun designer for og til seg selv er jobben imidlertid ikke over ennå. Oppskriften selger seg ikke selv av å ligge lagret på din maskin. Nope, nyheten om vidunderdesignet må ut til folket, og oppskriften må være tilgjengelig for kjøp et eller annet sted og alt det skal jeg skrive om i november.

signatur-halloween_small

Posted on

Design fra innsiden: Korrektur

Ah, korrektur! Korrektur? Korrektur…

Jeg digger det ikke, men det må gjøres. Før en oppskrift kan gis ut må den få seg minst en skikkelig omgang med korrektur. Dette er del 8 i serien min om å være strikkedesigner.

Har du ikke lest de tidligere innleggene? Les dem da vel:

Del 1:  Design fra innsiden: Ny bloggserie om å være strikkedesigner.

Del 2:  Design fra innsiden: Den første spiren.

Del 3: Design fra innsiden: Beslutningens time.

Del 4: Design fra innsiden: Strikkeprøver og strikkefasthet.

Del 5: Design fra innsiden: Utregninger.

Del 6: Design fra innsiden: Å skrive oppskriften.

Del 7: Design fra innsiden: Oppstrikk.

Selv om du ikke går inn og leser de andre innleggene med en gang får du ved bare å se på overskriftene en anelse av hva designprosessen har inneholdt fram til nå. Nå sitter jeg med et kjempefint plagg og en oppskrift som er mer eller mindre full av rettelser fra strikkeren min. Nå lurer jeg litt på hva du tror jeg gjør nå? Altså, jeg retter opp i oppskriften så klart, men hvordan går jeg fram? Ta et øyeblikk og tenk på det. Jeg mistenker at du ikke er klar over alt det innebærer.

Da er det fram med kalkulator, papir og blyant igjen for her skal det regnes, hardcore!
Da er det fram med kalkulator, papir og blyant igjen for her skal det regnes, hardcore!

Jeg vil tro at forskjellige designere jobber ulikt ut ifra erfaring, nettverk, økonomi og preferanser. Men en ting alle er enige om er at oppskriften må gjennom en runde med korrektur før den kan gis ut. Vel, det håper jeg i det minste alle er enige om for det er helt nødvendig. I del 5 og 6 skrev jeg om utregninger og oppskriftsskriving og hvor krevende det er og hvor nøyaktig man må være. Detaljer, tilstedeværelse og nøyaktighet er de viktigste stikkordene her. Med så iherdig innsats for å få oppskriften riktig i utgangspunktet skulle man tro at den ble riktig første gangen, ikke sant? Sånn er det dessverre ofte ikke. Det sniker seg inn både tastefeil, regnefeil og skrive- eller forklaringsfeil både her og der. Ikke i absolutt alle oppskrifter, men i mange.

Første runde med korrektur tar jeg. Først og fremst går jeg gjennom oppskriften og ser på kommentarene i oppskriften. Det er ofte ikke så mange, for som du husker så får ikke strikkeren gjøre endringer selv, hun må høre med meg hva hun skal gjøre om hun kommer over feil som opplagt ikke er en tastefeil der det er lett å skjønne hva som burde ha stått der. Rettelsene har jeg ofte gjort i min oppskrift underveis (eller ikke – jeg tror alltid jeg skal huske mer enn jeg gjør) så jeg må sammenligne oppskriften strikkeren har printet ut med den versjonen jeg har på maskinen. Det er når jeg holder på med dette her jeg skulle ønske jeg var litt mer organisert fordi jeg mener å huske at det var ett eller annet med skulderfellingen på plagget og så står det verken notater i strikkerens utskrift eller det er gjort endringer i min oppskrift. Da må jeg ringe strikkeren og høre om hun husker hva som var greia. Jeg får bare jobbe videre med å ikke være så rotete og innse at hukommelsen min ikke funker slik jeg vil at den skal funke. Uansett går jeg gjennom det som har blitt oppdaget av feil i oppstrikken først. Dersom det er snakk om regnefeil et sted i oppskriften kan det være en følgefeil som skaper trøbbel flere steder i oppskriften. Dersom jeg har regnet feil maskeantall på en bole, vil maskeantallet bli feil på raglanen, raglanfellingen vil bli feil og man ender opp med feil maskeantall i halsen til slutt. For eksempel. I første runde blir altså alle feil som har dukket opp under oppstrikk rettet, og eventuelt andre feil jeg oppdager mens jeg holder på med det.

Denne kjolen kommer ut i høst, men oppskriften venter fremdeles på første korrektur. Det er vel på tide å komme i gang snart...
En sniktitt på en kjole som kommer ut i høst. Oppskriften venter fremdeles på første korrektur. Det er vel på tide å komme i gang snart…

Andre runde korrektur er storkorrekturen. Big Mama korrektur. Denne runden anbefales at gjøres av noen andre enn den som har laget oppskriften, og selvfølgelig helst av en som vet hva han eller hun driver med. En profesjonell med masse erfaring og forståelse for det strikketekniske. Hørte jeg deg spørre hvorfor man ikke bør ta storkorrekturen på sine egne oppskrifter? Det er fordi at man lett kan se seg blind på egne feil og mangler. Akkurat som at jeg synes det er en fordel at noen andre enn meg strikker opp plagget etter min oppskrift for å få et friskt blikk så trenger jeg et friskt blikk til å korrekturen skikkelig. La oss si at jeg har skrevet en mangelfull forklaring på forkorta pinner, som bare beskriver halvparten. Jeg vet jo hva jeg mener så jeg leser den andre halvparten av forklaringen inn i oppskriften selv om det slett ikke står der. Det er ikke lett å oppdage sine egne feil. Den som tar korrekturen går gjennom hele oppskriften skikkelig nøye, både utregninger og tekst. Alle tall sjekkes. Jeg kunne tatt prosessen steg for steg, men det ville tatt mye plass. Veldig mye plass. Kort fortalt sjekkes alle tall i alle størrelser i alle retninger. Alle tall skal jo stemme så strikkefasthet og maskeantall må stemme med både oppgitte mål og eventuelle mønsterrapporter. I både høyden og bredden. Det er veldig mange tall som skal sjekkes! Jo flere størrelser og jo flere mønster, fellinger og økinger, jo flere tall å sjekke. Samtidig sjekkes det at logikken stemmer. En felling fra hofte til midje for eksempel går gjerne over rundt 15 cm. Korrekturleseren må sjekke at denne biten får en logisk lengde. Hvis den ender opp med å være 5 cm vil plagget få en rar fasong. Logikken må sjekkes hele hele oppskriften gjennom. Og det må sjekkes at det er en fornuftig størrelsesgradering. Hvis det er to cm som skiller to størrelser, og 6 cm som skiller de neste to, så bør man kanskje gjøre en endring for å få 4 cm mellom hver eller kanskje slå sammen noen størrelser. Noen ganger må korrekturleseren også lage strikkeprøver på fletter eller andre elementer av oppskriften som det ikke alltid er så lett å lese seg til om stemmer.

Korrekturjobben er ikke over idet du får oppskriften tilbake fra korrekturleseren. Åh, som jeg skulle ønsket at det var tilfelle. Jeg skulle så inderlig ønske at jeg fikk oppskriften pent rettet tilbake, gjerne med sløyfe på (og diplom for en vidunderlig utarbeidet oppskrift!), fiks ferdig og klar til publisering. Å få oppskrifter tilbake fra korrektur er noe som vekker den O Store Angst hos meg. Det er så ille at jeg kan gå mange (mange!) dager før jeg orker å åpne det dokumentet. Jeg får det bare ikke til. Etter å ha jobbet med korrekturen til pjoneboka klarte jeg ikke å skrive en eneste oppskrift på et halvt år. Jeg hadde ideer så kreativiteten funket som den skulle, men det ble full stopp idet jeg skulle jobbe med utregninger og oppskrift, og ting hopet seg opp. Akkurat nå ligger det fire oppskrifter i Dropbox og venter på min tilbakemelding etter korrektur. Det er helt forferdelig, men nå må jeg se på dem snart eller så imploderer jeg av den vedvarende skrekken. Hvorfor utsetter jeg meg for dette når jeg synes det er så skrekkelig? Det har jeg lurt på mange ganger. Til syvende og sist er svaret enkelt. Det er andre krefter bak som er en sterkere drivkraft enn å skåne meg selv for ubehaget.

En av de viktigste grunnene til at jobben ikke er avsluttet med Big Mama korrektur er at korrekturleseren også kan gjøre feil. Hvis vi tar eksempelet over med den 5 cm korte fellingen fra hofte til midje, så er det naturlig å tro at den burde vært lenger. Men det kan også hende at designeren ønsket å ha det slik som en effekt. Jeg har opplevd å få tilbake rettelser på ting som har vært riktig. Og jeg har opplevd at ting har blitt oversett av korrekturleseren og ikke blitt rettet. Og så er det ikke sikkert jeg er enig med formuleringer og rettelser i teksten. Jeg kan altså ikke bare satse på at oppskriften er riktig og sånn jeg vil ha den når den kommer tilbake fra korrektur. Nei, jeg må gå gjennom en gang til, angst eller ikke angst.

Chenega har vært gjennom alle runder korrektur og er klar for setting. Oppskriften kommer for salg i begynnelsen av september.
Chenega har vært gjennom alle runder korrektur og er klar for setting. Oppskriften kommer for salg i begynnelsen av september.

Når jeg har gått gjennom oppskriften en gang til og kanskje diskutert rettelsene med korrekturleseren, da kan jeg si at oppskriften er ferdig utarbeidet og klar til setting. Jeg håper jeg har klart å formidle hvor viktig korrekturen er. For det er den virkelig. Viktig og tidkrevende, og ofte også kostbar. Den som gjør jobben skal ha sine hundrelapper i timen, og selv om dette ofte er grovt underbetalt arbeid, så er det mye penger som skal ut for en selvstendig designer. Jeg har sittet en del på den andre siden av bordet også og gjort Big Mama korrektur for andre. Det er svært interessant og lærerikt (det er alltid noe å lære av å se hvordan andre har gått fram), men også krevende og jeg føler på ansvaret. Jeg vil gjerne gjøre en super (perfekt, heter det visst) jobb og jeg vil gjøre den jobben så fort som mulig slik at den stakkars designeren må betale meg minst mulig. For ofte har de ikke mer penger enn meg å rutte med, og jeg er klar over prioriteringene som må gjøres om man skal ta seg råd til skikkelig korrektur. Kanskje særlig i begynnelsen før man har så mange oppskrifter å selge eller har bygget seg opp et navn og begynt å tjene noen kroner.

Jeg vil avslutte med noen ord om feil i oppskrifter. For de finnes. Både i bøker, hefter og enkeltoppskrifter. Ikke i alle enkeltoppskrifter, men jeg ville sett på det som noe tilnærmet et mirakel med et hefte eller en bok med 10 + oppskrifter uten en eneste feil. Noen feil er små sånn at man lett ser hvordan det skulle ha vært, andre feil klarer man å finne ut av selv uten for mye tankearbeid og noen feil er så rare at man trenger hjelp fra designeren før man kan komme videre. Uansett hvor mange runder med korrektur man går gjennom og uansett om både designer og korrekturleser sitter på nåler for å få alt riktig, så vil det snike seg inn feil her og der. Jeg kan garantere deg at alle som har vært med på å utvikle en oppskrift ønsker at den skal være riktig, og streber mot perfeksjon. Vi er dog bare mennesker og feil dukker opp. Jeg har en oppfordring til deg som strikker. Ikke ta det så tungt. Send en hyggelig epost til designeren eller forlaget og forklar feilen du har oppdaget. Du vil få svar fra en som kanskje fikk en liten klump i magen av henvendelsen din («Ånei, jeg har gjort FEIL!!!»), men som er kjempetakknemlig for henvendelsen din og gjerne vil hjelpe deg. Å være sur hjelper ikke. God forklaring på hvor og hva som er galt hjelper veldig. I samme slengen kan jeg jo nevne at de fleste selvstendige designere i Norge i dag har annet arbeid ved siden av. Og familie. Til og med vennskap som skal pleies. Og i tillegg jobber de lange kvelder og helger med designet sitt. Ikke forvent svar på timen. Forvent heller ikke svar på den eposten du sendte sent natt til søndag før tidligst på mandag. Det hjelper ikke å purre surt søndag formiddag. Vi fortjener den kvalitetstiden og fritiden vi tar oss til å gjøre andre ting enn å sitte parat foran maskinen. Så det såh!

Med de velvalgte ordene raser jeg videre i arbeidet, for jeg kan fremdeles ikke legge ut oppskriften for salg. Jeg må jo ha noen bilder av plagget. Del 9 vil handle om fotoshooten og resten av arbeidet rundt bildene. Vi snakkes!

Stella

Posted on

Design fra innsiden: Utregninger

Klar, ferdig, gå!

Dette er design fra innsiden, del 5. Den hellige gral innen strikkedesign: Utregninger.

Har du ikke lest de andre innleggene? Les dem da vel:

Del 1:  Design fra innsiden: Ny bloggserie om å være strikkedesigner.

Del 2:  Design fra innsiden: Den første spiren.

Del 3: Design fra innsiden: Beslutningens time.

Del 4: Design fra innsiden: Strikkeprøver og strikkefasthet.

Ajt! Ideen er spikra, alle beslutninger om mål og størrelser er tatt. Diagrammet er tegnet og strikkeprøver er strikket. Nå skal vi ved hjelp av matematikk få alle elementene til å *simslalabim* bli oppskriften til det kule plagget vi har sett for oss. Men hvor skal vi begynne?

Du trenger hodet ditt på plass, kalkulator (om du ikke er god i hoderegning), penn og papir eller exel. Det er i utgangspunktet ikke noe avansert matte du trenger. Pluss og minus, gange og dele. Men du må være våken og oppmerksom på om tallene du kommer fram til gir mening eller om de må justeres. Siden dette er et innblikk i min hverdag som designer, og ikke et kurs i strikkedesign, skal jeg ikke gå veldig nøye gjennom utregningene, men heller si noe om fremgangsmåten og utfordringene man kan støte på underveis.

Når jeg lærte å regne ut strikkedesign slik proffene gjør det, var det med kalkulator, penn og papir. En størrelse om gangen. Akkurat hvor mange regnestykker som må gjøres kommer an på plagget. En rett bole krever for eksempel færre regnestykker enn et innsvinget plagg og raglan krever færre regnesykker enn isydde ermer. Jeg vil bruke en enkel innsvinget genser med raglan om utgangspunkt.

Slik kan min skjematiske tegning se ut. Helt enkel, og unøyaktig i målene. Den er kun for at jeg klar skal kunne se for meg de ulike elementene som må regnes ut.
Slik kan min skjematiske tegning se ut. Helt enkel, og unøyaktig i målene. Den er kun for at jeg klart skal se for meg de ulike elementene som må regnes ut.
Her har jeg markert alle delene som må regnes ut for seg.
Her har jeg markert alle delene som må regnes ut for seg. Det spiller ingen rolle om plagget skal strikkes nedenfra og opp eller ovenfra og ned. Vi må ha de samme målene og foreta de samme utregningen uansett. Noen ganger må også maskeantallet stemme med mønsterrapporter.

1. Jeg begynner nederst på plagget og regner ut hoftevidden. Oddetall justeres til partall for at det skal bli like mange masker på for- og bakstykket. Dersom jeg har en ribbekant eller annen kant der masketallet må gå opp må jeg sørge for at maskeantallet også går opp med rapporten. For eksempel må maskeantallet gå opp med fire om jeg har en 2 rett, 2 vrang ribbekant.

2. Jeg regner ut maskeantallet i midjen. Justerer tallet om nødvendig, for eksempel til partall.

3. Nå regner jeg ut hvor mange masker som skal felles fra hoftevidde til midjen. Jeg regner også ut i høyden, hvor ofte det skal felles for at den delen skal få riktig lengde. Her må jeg være våken. Det felles vanligvis 4 masker per omgang det felles på. Det vil si at tallet jeg skal felle må gå opp med 4. Dersom det ikke gjør det er det flere ting jeg kan gjøre for å rette på det. Jeg kan endre maskeantallet enten i midjen eller ved hoften slik at maskeantallet som skal felles går opp med 4, eller jeg kan enten før første felling eller etter siste felling ta en «fell X antall masker jevnt fordelt på omgangen». Hvis jeg endrer tidligere i oppskriften må jeg huske å notere meg det, ikke bare tenke det, for å ikke få med meg feilen inn i oppskriften. Hvor ofte det skal felles kan jeg regne ut i omganger eller cm. Jeg foretrekker å regne det ut per omganger fordi jeg foretrekker å telle omganger når jeg strikker i stedet for å holde styr på cm mellom fellinger, men det er en smakssak.

4. Nå regner jeg ut maskeantallet rundt brystet, og hvor mange masker som må økes fra midje til overvidde. Dette er egentlig samme prosess som over. Det vanlige er at det økes med 4 masker per økeomgang. Jeg må ta de samme hensynene her, og justere der det trengs. Igjen er det viktig at hvis jeg justerer bakover i utregningene mine, så må jeg huske å notere det slik at alt blir riktig i oppskriften.

5. Når jeg regner ut et plagg med raglan- eller rundfelling legger jeg bort denne delen av utregningene til jeg har regnet ut ermene. Skal jeg ha isydde ermer, regner jeg ut bærestykket før ermene. Det med å forme bærestykket; ermehullene og halsåpningen er et eventyr i seg selv. Det er mange elementer å forholde seg til, og alt skal stemme overens til slutt. Vi må tenke på ermehullets høyde, skulderens forming (skal skulderen være rett eller skrå), halsens vidde i sidene og halsens dybde både foran og bak. Ikke minst må vi jobbe med å gi halsen akkurat den formen den skal ha. Skal det være v-hals, perfekt halvsirkel eller noe annet? Å regne ut bærestykket når jeg skal ha isydde ermer synes jeg er det vanskeligste å regne ut i en oppskrift, sammen med å regne ut en perfekt ermekuppel til å passe inn i ermehullet. Raglan derimot! Har jeg sagt at jeg elsker raglan? Jeg elsker raglan!

6. Ermene. Jeg må regne ut vidden nederst og sørge for at masketallet går opp med for eksempel ribbestrikk. Jeg må regne ut vidden øverst på ermet, og hvor ofte det skal økes. På ermer økes det vanligvis med 2 masker på hver økeomgang, så det er en smule lettere å få det til å stemme her enn på bolen. Jeg må også vite hvor lange ermene skal være. Hvis jeg skal strikke raglan avslutter jeg utregningen av ermene ved avfelling til ermehull. Hvis ermet skal sys i må jeg kanskje regne ut en ermekuppel. Det er mange isydde ermer som ikke har kuppel, men bare er felt av i ett. Det kommer an på plagget og snittet om kuppelen må formes eller ikke.

7. Raglan eller rundfelling. Erme + forstykke + erme + bakstykke = innmari mange masker. Nå vet jeg hvor mange masker jeg har. Så må jeg regne ut hvor mange masker jeg vil sitte igjen med i halsen. Rundfelling og raglan trenger ofte ikke ekstra dybde i halsen, men man kan godt forme halsutringningen hvis man vil. Det blir bare litt mer å regne ut, og når man har regnet ut så mye som vi har til nå så spiller vel noen regnestykker fra eller til ingen rolle bare plagget blir perfekt til slutt. På en rundfelling felles det mange masker jevnt fordelt på omgangen, men det kan gå ganske mange omganger mellom hver felleomgang. På raglan felles det 8 masker per felleomgang, og felleomgangene kommer tettere enn det vanligvis gjør på rundfelling. Jeg må passe på at bærestykket verken blir for langt eller for kort. Og at halsen verken blir for vid eller trang i forhold til hva jeg hadde tenkt meg. Dersom det maskeantallet som skal felles ikke går opp med 8 må jeg som tidligere i utregningene ta en vurdering på hva som er best. Det er ikke alltid jeg bare kan felle eller la være å felle de resterende maskene. Det kan få ganske mye å si for vidden på halsen.

8. Hæ, ikke ferdig enda? Nei, hvis jeg skal lage et plagg med isydde ermer er sjansen stor for at jeg nå må regne ut en halskant. Og dersom det er en jakke jeg lager må den antagelig ha stolper også. Og når det er gjort og jeg jubler over å være ferdig med utregningen må jeg bare stikke fingern i jorda. De siste oppskriftene jeg har laget har jeg gitt ut i ni størrelser. Altså skal jeg gjennom hele prosessen 8 ganger til! Når de andre størrelsene regnes ut må jeg i tillegg til alle hensynene jeg har beskrevet over ha et overblikk over størrelsene i forhold til hverandre. La oss si at målene sier at det er 4 cm som skiller hver størrelse. Da kan ikke jeg ende opp med 2 cm mellom to av størrelsene, og kanskje 6 mellom de neste to.

Det gjelder altså å være våken når man regner ut strikkeoppskrifter. Årvåken. Og når alt er regnet ut bør det regnes baklengs for å sjekke at maskeantallet stemmer med oppgitte mål (de målene du besteme deg for i beslutningens time). At høyden du har beregnet stemmer med de målene du hadde tenkt deg. Og at maskeantall og antall fellinger og økinger stemmer gjennom hele plagget.

Vi kan også bruke exel til å regne ut oppskrifter. Jeg har laget meg en mal der jeg har fylt inn alle standardkroppsmålene og laget et oppsett for strikkefasthet og en mal for standard fremgangsmåte. Programmet gjør selve utregningen for meg, alle størrelser i en fei, men det betyr ikke at jeg kan sove i timen. Jeg må sjekke at tallene stemmer og gir mening. Akkurat som mattegeniet er programmet blind for finurlighetene ved strikkedesign og det må fortelles at det for eksempel må få tallet til å gå opp med 4. Det er de samme utregningene som gjøres i exel som på papir, så selv om vi velger å bruke dette hjelpemiddelet er det like mange punkter å regne seg gjennom.

Hvor lang tid det tar å regne ut en oppskrift er vanskelig å si fordi det varierer veldig. Det kommer an på så mange ting. Hva slags plagg det er. Hvor mange størrelser som skal regnes ut. Om plagget inneholder flere designelementer som skal passe sammen, mønsterrapporter eller fletter for eksempel. Jeg bruker definitivt lenger tid på å regne ut ermehull og ermekuppel enn raglan, men det er kanskje ikke sånn for alle. Hvor rutinert man er og hvor godt forarbeid man har gjort spiller også en rolle. Hvis jeg går ut ifra at en arbeidsdag er på 8 timer har jeg brukt alt fra 1/2 til 5 hele arbeidsdager på å regne ut en oppskrift på en genser, tenker jeg. Men det er vanskelig å beregne fordi jeg aldri har gått inn for å ta tiden, og fordi jeg sjelden jobber hele dager med kun utregninger.

Kenai strikkes ovenfra og ned. Det ga meg litt ekstra hodebry, siden jeg pleier å tenke nedenfra og opp.
Kenai strikkes ovenfra og ned. Det ga meg litt ekstra hodebry, siden jeg pleier å tenke nedenfra og opp.

Som du sikkert har skjønt i og med at jeg har presisert at man må være våken under utregningene så er dette arbeid som krever konsentrasjon. Det vil sikkert variere fra person til person hvor krevende de opplever denne delen av designjobben, men jeg kan like godt innrømme at det krever mye av meg. Jeg har ofte problemer med å konsentrere meg og da er det typisk at jeg må sette på noe litt heftig musikk (en eller annen form for metall funker fint) og gjerne synge (brøle) med for å klare å konsentrere meg. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg synes det kan være lettere å fokusere gjennom mye «støy» framfor i et stille rom. Andre ganger kan konsentrasjonen bare være der uten at jeg tenker over det og jeg kan sitte i timesvis, superfokusert og konsentrert, helt uten annen stimuli i rommet. Det er deilig, men det er ganske typisk at det kommer en hodepine snikende når jeg har gitt meg etter å ha konsentrert meg om utregninger i noen timer.

Når alle størrelser er regnet ut har jeg en haug med pene (eller, ganske rotete hvis jeg har brukt penn og papir) regnestykker, men jeg kan ikke levere en bunke med tall til strikkersken min. Alle de fine tallene må settes inn i en oppskrift for å gi mening for noen andre enn meg selv, og det å utforme oppskriften skal jeg skrive om neste måned.

Stella

Posted on

Design fra innsiden: Strikkeprøver og strikkefasthet

Det er tid for del fire av bloggserien om jobben som strikkedesigner. Har du ikke fått med deg begynnelsen?

Del 1:  Design fra innsiden: Ny bloggserie om å være strikkedesigner.

Del 2:  Design fra innsiden: Den første spiren.

Del 3: Design fra innsiden: Beslutningens time.

Så langt i prosessen har jeg hatt en glimrende idé som jeg vil jobbe videre med. Jeg har tegnet en eller flere skisser, og jeg har tatt en rekke beslutninger om hvordan plagget skal være, som hva slags garn jeg skal bruke, om jeg vil ha fletter eller andre designelementer og bevegelsesvidde. Akkurat nå begynner jeg å bli veldig utålmodig etter å kaste meg over strikkepinnene, og heldigvis kan jeg det. I hvert fall for en liten stund. Det er tid for å lage strikkeprøver. En helt nødvendig og veldig viktig del av designjobben.

 

Strikkeprøve og kaffekos

Jeg vet at mange strikkere glatt overser det som står i oppskrifter om strikkefasthet, og særlig strikkeprøver. Men uten kommer ikke jeg videre i arbeidet mitt. Uten rett strikkefasthet vil ikke plagget få den vidden jeg er ute etter. Mønsteret vil se annerledes ut, og jeg vil rett og slett ikke få det plagget jeg vil ha. Jeg trenger en strikkefasthet å regne ut ifra. Garnets strikkefasthet står alltid oppgitt på banderolen, men det er jo ikke sikkert jeg foretrekker akkurat den strikkefastheten.

Når må jeg lage strikkeprøve? Jeg må lage strikkeprøve hvis jeg skal bruke et garn jeg ikke kjenner fra før. Hvis jeg kjenner garnet fra før, men ønsker en annen strikkefasthet enn den jeg har brukt før. Noen ganger vil jeg ha en løsere eller fastere strikkefasthet for å gi plagget et bestemt uttrykk, få det til å henge mer, eller gjøre det tettere. Jeg må lage strikkeprøve på alle teknikker som skal brukes i plagget. Et hullmønster eller en flette vil gi en annen strikkefasthet enn glattstrikk. Det vil for den saks skyld også riller, perlestrikk, patentstrikk, ribbestrikk og en rekke andre strukturer. Jeg må altså lage strikkeprøve på hvert eneste mønster og hver eneste strikketeknikk jeg skal bruke i plagget.

Når jeg skal strikke med et garn jeg ikke har strikket med før, begynner jeg gjerne med et pinnenummer en eller to størrelser mindre enn det som står oppgitt på banderolen. Så lager jeg en prøve som er minst 10 x 10 cm før jeg bytter til pinnestørrelsen over. Jeg strikker med hvert pinnenummer til jeg er sikker på at jeg har dekket alle strikkefastheter jeg interessert i. Så sammenligner jeg og velger den fastheten jeg synes passer best til det plagget jeg skal lage. Når jeg har funnet den rette strikkefastheten i glattstrikk, kan jeg bruke den pinnen til å lage strikkeprøvene til eventuelle fletter, hullmønstre eller andre strukturer. Dersom jeg ikke skal bruke glattstrikk i plagget, lager jeg ikke strikkeprøve i glattstrikk, men hopper rett på de teknikkene jeg skal bruke.

Lang strikkeprøve
Lang sak. Her har jeg brukt 5 ulike pinnestørrelser for å finne ut av hvilken strikkefasthet jeg foretrekker. Den øverste og nederste strikkefastheten her vil gi to nokså ulike plagg.

Jeg måler hvor mange masker og omganger det går på 10 x 10 cm. På alle teknikkene jeg har laget prøver på. Ingenting blir overlatt til tilfeldighetene. Noen ganger må jeg også vaske og tørke prøven før jeg kan måle. Noen garn puffer seg opp eller endrer seg når det vaskes og da må jeg ta det i betraktning når jeg skal regne ut plagget.

Torres og jeg måler strikkefastheten på glattstrikk og flette.
Torres og jeg måler strikkefastheten på glattstrikk og flette.

Hvor mange strikkeprøver jeg trenger å lage kommer altså an på hvor godt jeg kjenner garnet fra før av og hvor mange ulike teknikker jeg skal bruke i plagget. Noen ganger trenger jeg ikke lage nye prøver, men til nesten alle nye design blir det en strikkeprøve eller to. Det er spennende å strikke prøver. Denne fasen av jobben kan føre til endringer i planene. Det kan hende at teknikken jeg vil bruke ikke kommer godt nok fram med det garnet jeg har valgt. Eller kanskje garnet vil tynge plagget så det vil sige. Eller kanskje det ville passet bedre med et mer elastisk garn. Eller at garnet rett og slett ikke stemmer med uttrykket jeg er ute etter. Etter at prøvene er ferdig strikket kan det godt hende at jeg enten har valgt å bruke et annet garn, eller at jeg har byttet ut noen av elementene i plagget. Ingenting er avgjort før prøvene er strikket!

Stella

Posted on

Design fra innsiden: Beslutningens time

Det er tid for del 3 i bloggserien om hverdagen som strikkedesigner! Jeg har tidligere skrevet litt om bakgrunnen for å skrive denne serien og litt om inspirasjon:

Les del 1: Design fra innsiden: Ny bloggserie om å være strikkedesigner.

Les del 2: Design fra innsiden: Den første spiren.

Okay, jeg har fått en idé til et plagg som vil bli kjempekult, hva nå? Å leke seg med ideer, i hvert fall slik jeg gjør det, ved å visualisere, er jo bare lett og kjempegøy. Jeg ser veldig klare bilder (eller filmer) for mitt indre øye, jeg kan se hele plagg, deler av plagg, detaljer, snu plagget og se alle sider ved det. Det betyr at jeg ofte, men slett ikke alltid, har sett det ferdige plagget for meg før jeg begynner å ta avgjørelser. Ikke at det nødvendigvis gjør det noe lettere, for jeg har helt ekstrem beslutningsvegring som gjør at ideer kan bli liggende leeeeenge før jeg endelig setter i gang og jobber med dem. Alle prosjekter er litt forskjellig egentlig, fra begynnelse til slutt, men her skal jeg skrive litt om punkter som er nokså standard for meg å ha med i planleggingen av et nytt design. Det er nå jobben virkelig begynner.

Skisser

Skisser er nødvendig i de fleste tilfeller. Du trenger ikke være flink til å tegne, men det kan være gøy å lage litt fine tegninger bare for moro skyld. Jeg har aldri klart å lære meg å tegne ordentlig, særlig ikke mennesker, så jeg tegner sjelden fine skisser av mine design. Men selv om det ikke blir vakre kunstverk bør du i det minste lage skjematiske strektegninger som forteller deg noe om hva du har tenkt og hvor du kan skrive inn mål.

Dette er den første skissen til genseren Strandstjerne. Siden har jeg fylt ut både plaggets mål og strikkefasthet i pinner og omganger. Litt hulter til bulter, men sånn blir det ofte på mine skisser.
Dette er den første skissen til genseren Strandstjerne. Siden har jeg fylt ut både plaggets mål og strikkefasthet i pinner og omganger. Litt hulter til bulter, men sånn blir det ofte på mine skisser.

 

Mål, standardmål og størrelser

En utfordring jeg tror alle designere har dumpet borti før eller siden er dette med standardmål. Når man lager et plagg til seg selv, er det ikke rare utfordringen. Man tar sine mål og lager plagg som sitter perfekt til den kroppen man har. Vidunderlig! Men når man skal lage oppskriften i flere størrelser for publisering finner man plutselig at man må på jakt etter standardstørrelser. Det er bare det at standardstørrelser ikke er så standardiserte. Jeg har brukt mange (maaaaange!) timer på å gjøre research på størrelser og mål. Jeg har sett at en størrelse kan variere med flere cm fra sted til sted. Du har sikkert opplevd det når du prøver klær i butikker, at den størrelsen du vanligvis bruker ikke alltid passer. Noen ganger må du opp eller ned en størrelse eller to for at plagget skal passe. Det er altså ikke sånn at det finnes én standard. Man må bruke litt tid på research, og lage sin egen standard basert på hva man finner fornuftig. Noen mål som er helt nødvendig for å få laget en genser, selv om slett ikke alle er oppgitt i oppskriften, er:

  1. Overvidde. Plaggets vidde over brystet.
  2. Livvidde. Plaggets vidde i livet. Ikke nødvendig for alle gensere, men må være med hvis plagget skal være innsvingt.
  3. Hoftevidde. Plaggets vidde der hoften er bredest, eller der plagget begynner.
  4. Lengde fra kanten nederst, til ermehullets begynnelse. Denne lengden deles opp i flere partier dersom plagget er innsvingt: hofte til midje, midje, midje til ermehull.
  5. Indre ermelengde. Lengden fra kanten nederst på ermet, til der ermehullet begynner.
  6. Ermets vidde. Fra nederst ved håndleddet, til øverst på overarmen.
  7. Skulderbredde. Fra skulder til skulder.
  8. Halsens vidde. Hvor vid skal halsen være, hvor nær halsen skal den gå, eventuelt hvor langt ut på skuldrene skal den gå.
  9. Halsens dybde, både foran og bak. Hvor dyp utringning plagget skal ha.
  10. Ermehullets omkrets, eventuelt høyde.
  11. Høyde på ermekuppel.

Bevegelsesvidde

Med mindre plagget skal være ettersittende, må man også tenke på bevegelsesvidde. Hvor mange cm (eventuelt prosent) bevegelsesvidde skal plagget ha? Skal bole og ermer ha tilsvarende bevegelsesvidde, eller skal bolen være vid og ermene smale? Eller omvendt? Jeg synes definitivt at det letteste er å lage figurnære plagg. Da slipper jeg å å tenke på bevegelsesvidde, og så får jeg kjempevondt i beslutningsvegringen min av å gruble på om 4 eller 6 cm bevegelsesvidde blir finest. (Som om det egentlig spiller noen rolle, liksom…) Og oversized plagg synes jeg er helt utrolig mongovanskelig å lage, for hvor stort er egentlig et overzised plagg? Og når blir det latterlig stort?

Med genseren Shaktoolik ville jeg lage en oversized gensersak med lang raglan og helt korte ermer. Jeg ba min 15 år gamle motebevisste datter om råd angående hvor vid en oversized genser bør være. Resultatet ble akkurat som jeg ønsket.
Med genseren Shaktoolik ville jeg lage en oversized gensersak med lang raglan og helt korte ermer. Jeg ba min 15 år gamle stilbevisste datter om råd angående hvor vid en oversized genser bør være. Resultatet ble akkurat som jeg ønsket. Genseren er helt herlig!

Designelementer

Alle elementer du skal ha med på plagget må planlegges. Som kantene. Skal du ha ribbekanter, og hvordan skal i så fall den være? 1 x 1, 2 x 2, 2 x 3 eller noe annet? Eller skal du ha rillekanter, perlestrikka kanter, rullekanter eller noe helt annet? Alle fletter, mønstre i farger eller ulike masketyper må planlegges. Diagrammer må lages, masker må telles. Grunnen til det er at maskeantallet kan være veldig ulikt på de ulike elementene, så for å få de målene vi ønsker må vi vite hvor mye maskene i de ulike teknikkene fyller i bredden, og hvor mange masker det går på hver rapport. Noen ganger blir det også ulik høyde på maskene, og det må vi vite slik at plagget ikke får et annet utseende enn vi ønsker. Jeg har akkurat laget en genser (oppskrift kommer plutselig), der bakstykket er glattstrikket og forstykket strikket i et hullmønster. Genseren er strikket rundt, og det er mange flere masker på forstykket enn på bakstykket. Dersom jeg ikke hadde tatt høyde for at hullmønsteret gir en helt annen strikkefasthet enn glattstrikken ville jeg fått en veldig rar genser, der forstykket ville vært mye smalere enn bakstykket. Slik det er nå er de to delene like brede, men med ulikt antall masker.

Garn

En viktig del av planleggingen er å velge garn. Ikke bare farge og tykkelse, men kvalitet. Garnvalget bør stå i stil til plagget du skal lage og designelementene i det. Bomull, silke, lin, alpakka, ull, merinoull, kashmir, angora, plastikkgarn (vik fra meg O Grusomhet!) og blandingsgarn. Glatt, børstet, bouclé. Det finnes «dødt» garn (uten elastisitet), litt elastisk garn og kjempeelastisk garn. Tvinningen varierer også veldig. Det er virkelig mye å velge i! Hvilken kvalitet du velger vil ha mye å si for om plagget vil sige, hvordan det vil henge og sitte på kroppen, hvor tungt det vil bli, hvordan mønster kommer fram, hvordan hullmønster og fletter kommer fram osv. La oss si at du skal designe et plagg med fletter. Du kan velge garn utifra hvordan du vil at flettene skal vises. Et av mine favorittgarn, Babysilk fra Du store alpakka vil gi mindre framtredende og mer diskrete fletter enn et ullgarn med god tvinning og god elastisitet. Begge deler kan brukes, det er bare om å gjøre å velge det garnet som gir det uttrykket du ønsker.

Rekkefølge

Det er ikke sikkert at jeg jobber med designbeslutninger i denne rekkefølgen. Noen ganger kommer ideen til et plagg først og så må alle de andre bitene falle på plass utifra det. Da blir det litt som rekkefølgen over. Andre ganger kan det være garnet som inspirerer, og da kan ideen til selve plagget komme etter at jeg har falt for garnet og fått sovet på det. Det skjer faktisk ganske ofte, blant annet med min forelskelse i garnet Rowan Alpaca Colour, som ble til inspirasjonen til halsen Shignik. Nå har jeg falt skikkelig for Rauma finull i en nydelig syregul farge, men ideen til hva jeg kan lage av det har ikke falt helt på plass enda. Jeg er sikker på at det kommer når jeg minst venter det. Hvis man jobber på oppdrag har man kanskje fått en bestilling på et bestemt plagg og kanskje enda flere kriterier som at den skal være grå og ha fletter på. Du må fremdeles ta beslutninger på hva slags fletter, bevegelsesvidde, lengde og en rekke småting, men kanskje ikke i samme rekkefølge som hvis ideen kommer av seg selv. Hvor lang tid denne beslutningsprosessen tar varierer veldig. Noen ganger faller ting på plass raskt og enkelt, mens jeg andre ganger må i tenkeboksen underveis.

Når jeg har vært gjennom punktene over er jeg godt i gang med planleggingen av et plagg, men det er også mye som gjenstår før plagget er ferdig. Neste måned skal jeg skrive om noe som mange strikkere både hopper glatt over, overser, eller ikke har noe forhold til i det hele tatt, men som er en superviktig del av designjobben, nemlig strikkeprøver og strikkefasthet. Kos deg med strikketøyet i mellomtiden!

Stella

Posted on

Design fra innsiden: Den første spiren

Det er siste fredag i måneden. Det betyr at du skal få være med inn i strikkedesignerens hverdag! Jeg har tidligere skrevet litt om bakgrunnen for denne bloggserien som skal gå gjennom hele dette året, der du skal få mer innsikt i hva som ligger bak den oppskriften du strikker etter.

Les del 1: Design fra innsiden: Ny bloggserie om å være strikkedesigner.

I dag handler det om ideen, den første spiren til et nytt design. Alle ferdige design startet med en idé, som så blir utviklet til et plagg og en oppskrift. Eller i motsatt rekkefølge, til en oppskrift og et plagg. Men hvor kommer ideene fra? Hvor henter vi inspirasjon? Når kommer ideene?

Solnedgang
Denne utsikten inspirerer meg.

Designeren har håret samlet i en rufsete topp på toppen av hodet. Hun er noe eksentrisk (er ikke designere ofte det?), men avslappet kledd. Kanskje har hun en oversized strikkejakke på, som virkelig understreker hva hun jobber med og at hun er i sitt rette element. Hun nipper til en kopp rykende kaffe, eller kanskje et glass rødvin under kveldsøkten. Og hvis du klarer å få henne til å se opp fra hva hun driver med vil du se at hun har et glimt i øyet, en glød som forteller deg at kreativiteten bobler på innsiden. Du ser det for deg, ikke sant?

En typisk beskrivelse av hvordan jeg har fått en idé vil være omtrent slik: Jeg sto i pysjen en formiddag og skrubbet intenst på en gjenstridig flekk på kjøkkenbenken. Størknet pannekakerøre fra dagen før. Alle vet at det er lurt å vaske vekk slike flekker med det samme, men sannheten er at kvelden før var alle i husstanden så trøtte og slitne etter en lang dag på skole og jobb at sølet glatt ble oversett. Derfor sto jeg der (med banneordene løst på leppene) og brukte muskler med svetten piplende, da det kreative lynet slo ned fra klar himmel. Den fine genseren hadde manifestert seg på mitt indre kinolerret. Jeg rev av gummihanskene og lot griseri være griseri litt til og gikk for å tegne den første skissen til genseren. Glamorøst, eller hva?

Les om hvordan Denise Samson fikk ideen til sin Oman-genser. Her snakker vi eksotisk.

Ideer til nye design kan komme som lyn fra klar himmel, men det kan også hende man må jobbe for å få en idé. Jeg har opplevd begge deler.

Den gangen jeg var ansatt i Du store alpakka, var vi et designteam som jobbet sammen. Vi produserte hefter med rundt 20 – 30 design og vi jobbet med noe som skulle lanseres et år eller kanskje halvannet år fram i tid. Når vi jobbet på denne måten hadde vi en del kriterier å jobbe etter. Det skulle gjerne lanseres nye garn eller farger som måtte brukes i designene. Sesongens farger skulle brukes, og de ulike designernes plagg skulle til sammen danne en helhet i stemning og tema. Fordi strikkeplagg tar tid å lage og har lang levetid skulle ikke designene være for motepreget, men heller være klassiske i stilen. Plaggene skulle være lett å like, eller salgbare om du vil, men ikke anonyme. Det er mange ting å ta hensyn til når du designer til et stort og broket publikum. Når man jobber på denne måten begynner man med rammene rundt, og fyller deretter på med detaljer. Noen ideer ramler ned av seg selv og passer inn i rammene, men ofte må man bygge opp ideen punkt for punkt. Man må også samarbeide tett med de andre designerne og passe på at man får en bred variasjon av for eksempel gensere, jakker og tilbehør. Og at genserne og jakkene ikke blir for like, ved å variere i typen halser (rund, v-hals, båthals osv.), og at noen får raglan og noen isydde ermer, at noen har fletter, noen hullmønstre og noen fargemønstre. Når man jobber som designer for en garnleverandør er ikke fokuset egentlig på design som kreativ utfoldelse. Fokuset er hele tiden å lage noe som vil selge mest mulig av leverandørens garn. Designene skal friste kundene til å ville strikke plagget og bruke akkurat det garnet. Det beste er om et hefte kan leve og selges år etter år.

Nå jobber jeg ganske annerledes. Jeg lar ideene komme som de vil, og for min del er det ikke noe problem. Jeg har en svært aktiv hjerne, med et kreativitetskontor som aldri stenger. Som jeg skrev i eksempelet over, så kommer ideene til meg når jeg driver med helt andre ting enn å prøve å være kreativ. Typiske eksempler på når ideene kommer er når jeg er ute i naturen, uansett om jeg går, sykler eller sitter og stirrer inn i glørne på et bål. Når jeg gjør husarbeid. Når jeg skravler med noen. Når jeg jobber med et eller annet design. Eller i de verst tenkelige situasjonene, som når jeg absolutt må konsentrere meg om regnskapet eller noe annet jeg absolutt ikke har noe motivasjon til å gjøre. Da kommer ideene gjerne som perler på en snor, eller mer som en sverm sommerfugler det er om å gjøre å fange opp før de forsvinner. Da jeg satt med innspurten på pjoneboka mi og var skikkelig sliten og lei og alt dreide seg om korrektur og å passe på at alt var riktig og pent, akkurat da bestemte hjernens kreativitetskontor seg for at hakking var tingen. Mens jeg satt der og prøvde å stenge ute alle kreative ideer og konsentrere meg om korrektur fikk jeg nok hakkeideer til en ny bok. Hipp hurra, og takk for det, men det kunne godt ha ventet til jeg fikk ferdig den boka jeg holdt på med.

Når ideene kommer er jeg ikke kritisk. I denne fasen er jeg helt åpen for det som kommer. Jeg bare tar imot, registrerer og arkvierer ideene. Jeg har alltid en notatbok og en blyant i veska til det formålet. Ideene består ikke alltid av fiks ferdige plagg. Noen ganger er det en fasong, en farge, eller et bestemt mønster som en flette eller hullmønster som kommer. Det kommer nok an på hva som er inspirasjonskilden, og det kan være så mangt. Her er en liste over noen ting som inspirerer meg:

  • Andre designeres arbeider. Som for eksempel «To rett, en vrang» av Linda Marveng.
  • Klær jeg ser i forbifarten. Det er gjerne en detalj som skiller seg ut, som jeg får lyst til å bruke i et design på ett eller annet vis.
  • Musikk. Musikken påvirker stilen og stemningen på ideen veldig. Korn, Tool og Loreena McKennit gir meg veldig ulike bilder på netthinnen for å si det sånn.
  • Natur. I naturen finner jeg alltid inspirasjon. Fargene, lyset, lydene. Mose, bark, små bekker. Også natur i byen er inspirerende, som løvetann som vokser opp av sprekker i asfalten og villvinen som klatrer på bygårdene. Alt dette setter i gang noe i meg, som på et vis virker som brennstoff til kreativiteten.
  • Bøker. Jeg blir veldig inspirert når jeg blar i teknikkbøker. Bilder av en flette, et mønster eller en hullbord kan være nok til å sette i gang den kreative kverna.
  • Farger. Alle de fine fargene! Og Design Seeds!
  • Garn! Akkurat nå er jeg veldig betatt av Rauma Finull i en vakker syregul farge. I bakhodet jobber kreativitetskontoret med å finne en god idé til dette garnet slik at jeg kan kaste meg over strikkepinnene. Et tidligere eksempel på et garn som har inspirert var Rowan Alpaca Colour, der garnet, fargen på garnet og naturen på den årstiden sammen ga ideen til halsen Shignik.
  • Aktivitet. Det er mye sitting i dette yrket. Jeg sitter og regner ut oppskrifter, sitter og tegner skisser, sitter og skriver blogginnlegg, sitter og strikker. Jeg er veldig glad i å bruke kroppen og bevege meg og ulike aktiviteter balanserer stillesittingen og gir kreativitet. Yoga, sykling, gåturer, hoop dance og dans er aktiviteter som gir ny energi og inspirasjon.
Halsen Shignik. Garnet, fargen på garnet, og det vakre høstløvet var inspirasjonen til dette designet.
Halsen Shignik. Garnet, fargen på garnet, og det vakre høstløvet var inspirasjonen til dette designet.
Jeg fikk tilsendt et nøste grå og et nøste rød Puno Petit fra To Damer. Bare noen øyeblikk etter at jeg fikk garnet mellom hendene fikk jeg ideen til denne kjolen.
Jeg fikk tilsendt et nøste grå og et nøste rød Puno Petit fra To Damer. Bare noen øyeblikk etter at jeg fikk garnet mellom hendene fikk jeg ideen til denne kjolen.

Noen ganger er ideene ferdige og klare til å jobbes videre med idet de kommer. Andre ganger må ideene modnes i dager, uker eller måneder før de kan jobbes videre med. Det kan være den lekre fletten du vil bruke, men ikke helt vet til hva. Du kan sette deg ned og jobbe deg fram til det, bare bestemme deg for at det skal være en genser og hvordan den skal være. Eller du kan ha det i bakhodet, til ideen modnes av seg selv. Begge deler vil funke, men hvor godt det funker kommer an på hvordan vi best jobber. Jeg synes alltid selv jeg kommer fram til det beste resultatet hvis ideene får modnes «av seg selv» over tid heller enn å presse fram avgjørelser på hvordan det skal være.

Det å få en idé er bare en liten (dog uendelig viktig) del i det havet designarbeid er og neste måned skal jeg ta for meg neste steg i designprosessen. Når man først har fått en idé er det eneste man har lyst til å sette seg ned med strikketøyet. Det er imidlertid mye jobb og mange avgjørelser som skal tas før man kommer så langt. Neste innlegg tar deg med inn i «beslutningens time».

Del gjerne dine tanker og erfaringer rundt det å jobbe med kreativitet og ideer!

Stella

Posted on

Design fra innsiden: Ny bloggserie om å være strikkedesigner

I år skal jeg ta dere med på innsiden av den mystiske og glamorøse jobben som designer. Strikkedesigner. Hekle-, hakke- og pjonedesigner. Den siste fredagen i måneden setter jeg av til å fortelle om min hverdag som designer. Jeg skal vise dere hvordan jeg jobber, og fortelle litt om hvordan andre kanskje jobber med å designe plagg med garn. Dere skal få bli med på hele prosessen fra idé til ferdig design og oppskrift.

Hva ligger bak det ferdige resultatet her, tror du? Jeg kan røpe at selv bak småplagg ligger mye arbeid.
Hva ligger bak det ferdige resultatet her, tror du? Jeg kan røpe at selv bak småplagg ligger mye arbeid.

I fjor høst raste en diskusjon på nettet, på blogger, forum og fb-grupper, om pris på oppskrifter og hvor mye man var villig til å betale for en oppskrift. Jeg fulgte med på diskusjonen i noen dager, men så ble det for trist å lese om tusenvis av mennesker som synes håndarbeidsoppskrifter burde være gratis eller i det minste tilnærmet gratis, så jeg logget av og har holdt meg unna alt jeg har kommet over av lignende diskusjoner siden. Den diskusjonen forteller meg at det sitter tusenvis av håndarbeidsentusiaster rundt omkring i landet (og verden) som ikke vet hva som egentlig ligger bak oppskriften de sitter og strikker fra. Med denne bloggserien håper jeg å avlive noen myter og opplyse om hva som egentlig ligger bak arket med tall og forkortelser dyktige strikkere tryller om til vakre plagg ved hjelp av pinner og garn.

Litt bakgrunn: Fra tidenes morgen er vi vant til at det er garnleverandørene som leverer oppskriftene. Du får ikke kjøpt oppskriften uten å kjøpe garnet som hører til. Det er en kjent sak. Grunnen til det er at garnleverandørene lever av å selge garn. For å få kundene til å velge deres garn må de ha oppskrifter til garnet de selger. Garnleverandørene har enten hatt egne designere ansatt eller de har kjøpt inn design fra frilansere, eller begge deler, men fokuset har ikke vært en lidenskap for design. Fokuset har ligget på å selge mest mulig av sitt garn, og så har de valgt å gjøre det slik at oppskriftene er rimelig priset, men du får kun kjøpt oppskriften om du også kjøper garnet. Jeg husker godt alle gangene jeg var med mamma i garnbutikker som barn og hennes evige ønsket om å få lov til å kjøpe oppskriftsheftet først og så sitte hjemme i ro og mak og la seg inspirere før hun valgte hva hun ville strikke og i hvilken farge. Men, nei. Det hjalp ikke å love og komme tilbake til samme butikk for å kjøpe garn når man hadde bestemt seg. Garn måtte kjøpes sammen med oppskriften. Når jeg begynte å strikke og hekle som tenåring hadde jeg samme ønsket, husker jeg.

Ting endret seg med internettet. På internett kan oppskriftene deles som digitale filer uten at man trenger å gi bort kostbart trykket materiale. Garnleverandører fant ut at selv om de gir bort oppskrifter gratis så tjener de så mye på garnsalg at dette lokkemiddelet er verdt det. Noen garnleverandører gir bort noen oppskrifter gratis, mens andre gir bort alle sine oppskrifter gratis. Og så selger de garn som hakka møkk, mens verdien på oppskrifter blir lavere og lavere. Denne situasjonen hadde vært vel og bra dersom alle som leverer strikke/hekle/hakke/pjone(osv.)-oppskrifter hadde sittet i samme båt. Slik er det ikke. I dag er mange i samme situasjon som meg – de er selvstendige designere som mer eller mindre lever av å levere design helt uten å ha et garnsalg å støtte seg til.

Strikking og andre håndarbeidsteknikker har vært kjempepopulært i flere år nå(hurra!), og som et resultat av det har vi i dag mange strikkedesignere i Norge. Mange driver på hobbybasis ved siden av full jobb, mens andre har det som deltid- eller heltidsjobb. Svært få kan leve kun av design. Enten er man en av de svært få som virkelig har slått gjennom, og tjener gode penger på designjobben sin, eller så er man så heldig å bli støttet av ektefelle eller på annen måte sitte godt i det økonomisk fra før av. De fleste som er selvstendige designere i Norge i dag har enten betalt arbeid ved siden av virksomheten sin eller de har annet arbeid som en del av virksomheten sin, for eksempel korrekturlesing og oversetting av hobbybøker for forlag eller korrektur for ukeblader. Det er altså situasjonen i dag. Vi har garnleverandører som leverer oppskrifter men hvis virkelige mål er å selge mest mulig garn. Og vi har selvstendig næringsdrivende designere som leverer oppskrifter på design, uten å selge garn.

Herifra er det innmari fristende å hoppe rett over til en prisdiskusjon. Komme med en rekke tall. Utregninger, beregninger, kalkyler og diagrammer. Det er fristende å ramse opp utgifter og salgsinntekter og sette i gang en ny diskusjon om pris og den virkelige verdien på en oppskrift. For jeg har hørt mye rart om emnet, alt fra at det er gratis å lage og selge strikkeoppskrifter til at verdien på en oppskrift er den samme som verdien på en kaffe latte. (Hvordan disse beregningene er gjort, eventuelt hvilken fantasiverden de som har kommet fram til dette lever i, skulle jeg gjerne visst.) Men det skal jeg ikke gjøre. I stedet skal jeg la deg gruble litt på det selv. Kanskje har du aldri skjenket arbeidet bak en strikkeoppskrift en tanke? Kanskje har du lurt på hva som ligger bak, uten å helt finne fram til svaret? Uansett er du herved invitert til å bli med meg på innsiden av min designvirksomhet og i løpet av året få en god oversikt over hva som ligger bak den pdf-en du kanskje aller helst skulle ønske var gratis.

Stella Charming Nattfiol
Denne har ikke designet seg selv. Det ligger mye arbeid også bak nokså enkle design.

Fredag 27. februar kommer neste innlegg i serien, og vi begynner med begynnelsen. Ideen, spiren, inspirasjonen. Ingen idé = ingen design, så ideer må vi ha. Men hvorfra og hvordan kommer ideene?

Stella