Posted on

Design fra innsiden: Beslutningens time

Det er tid for del 3 i bloggserien om hverdagen som strikkedesigner! Jeg har tidligere skrevet litt om bakgrunnen for å skrive denne serien og litt om inspirasjon:

Les del 1: Design fra innsiden: Ny bloggserie om å være strikkedesigner.

Les del 2: Design fra innsiden: Den første spiren.

Okay, jeg har fått en idé til et plagg som vil bli kjempekult, hva nå? Å leke seg med ideer, i hvert fall slik jeg gjør det, ved å visualisere, er jo bare lett og kjempegøy. Jeg ser veldig klare bilder (eller filmer) for mitt indre øye, jeg kan se hele plagg, deler av plagg, detaljer, snu plagget og se alle sider ved det. Det betyr at jeg ofte, men slett ikke alltid, har sett det ferdige plagget for meg før jeg begynner å ta avgjørelser. Ikke at det nødvendigvis gjør det noe lettere, for jeg har helt ekstrem beslutningsvegring som gjør at ideer kan bli liggende leeeeenge før jeg endelig setter i gang og jobber med dem. Alle prosjekter er litt forskjellig egentlig, fra begynnelse til slutt, men her skal jeg skrive litt om punkter som er nokså standard for meg å ha med i planleggingen av et nytt design. Det er nå jobben virkelig begynner.

Skisser

Skisser er nødvendig i de fleste tilfeller. Du trenger ikke være flink til å tegne, men det kan være gøy å lage litt fine tegninger bare for moro skyld. Jeg har aldri klart å lære meg å tegne ordentlig, særlig ikke mennesker, så jeg tegner sjelden fine skisser av mine design. Men selv om det ikke blir vakre kunstverk bør du i det minste lage skjematiske strektegninger som forteller deg noe om hva du har tenkt og hvor du kan skrive inn mål.

Dette er den første skissen til genseren Strandstjerne. Siden har jeg fylt ut både plaggets mål og strikkefasthet i pinner og omganger. Litt hulter til bulter, men sånn blir det ofte på mine skisser.
Dette er den første skissen til genseren Strandstjerne. Siden har jeg fylt ut både plaggets mål og strikkefasthet i pinner og omganger. Litt hulter til bulter, men sånn blir det ofte på mine skisser.

 

Mål, standardmål og størrelser

En utfordring jeg tror alle designere har dumpet borti før eller siden er dette med standardmål. Når man lager et plagg til seg selv, er det ikke rare utfordringen. Man tar sine mål og lager plagg som sitter perfekt til den kroppen man har. Vidunderlig! Men når man skal lage oppskriften i flere størrelser for publisering finner man plutselig at man må på jakt etter standardstørrelser. Det er bare det at standardstørrelser ikke er så standardiserte. Jeg har brukt mange (maaaaange!) timer på å gjøre research på størrelser og mål. Jeg har sett at en størrelse kan variere med flere cm fra sted til sted. Du har sikkert opplevd det når du prøver klær i butikker, at den størrelsen du vanligvis bruker ikke alltid passer. Noen ganger må du opp eller ned en størrelse eller to for at plagget skal passe. Det er altså ikke sånn at det finnes én standard. Man må bruke litt tid på research, og lage sin egen standard basert på hva man finner fornuftig. Noen mål som er helt nødvendig for å få laget en genser, selv om slett ikke alle er oppgitt i oppskriften, er:

  1. Overvidde. Plaggets vidde over brystet.
  2. Livvidde. Plaggets vidde i livet. Ikke nødvendig for alle gensere, men må være med hvis plagget skal være innsvingt.
  3. Hoftevidde. Plaggets vidde der hoften er bredest, eller der plagget begynner.
  4. Lengde fra kanten nederst, til ermehullets begynnelse. Denne lengden deles opp i flere partier dersom plagget er innsvingt: hofte til midje, midje, midje til ermehull.
  5. Indre ermelengde. Lengden fra kanten nederst på ermet, til der ermehullet begynner.
  6. Ermets vidde. Fra nederst ved håndleddet, til øverst på overarmen.
  7. Skulderbredde. Fra skulder til skulder.
  8. Halsens vidde. Hvor vid skal halsen være, hvor nær halsen skal den gå, eventuelt hvor langt ut på skuldrene skal den gå.
  9. Halsens dybde, både foran og bak. Hvor dyp utringning plagget skal ha.
  10. Ermehullets omkrets, eventuelt høyde.
  11. Høyde på ermekuppel.

Bevegelsesvidde

Med mindre plagget skal være ettersittende, må man også tenke på bevegelsesvidde. Hvor mange cm (eventuelt prosent) bevegelsesvidde skal plagget ha? Skal bole og ermer ha tilsvarende bevegelsesvidde, eller skal bolen være vid og ermene smale? Eller omvendt? Jeg synes definitivt at det letteste er å lage figurnære plagg. Da slipper jeg å å tenke på bevegelsesvidde, og så får jeg kjempevondt i beslutningsvegringen min av å gruble på om 4 eller 6 cm bevegelsesvidde blir finest. (Som om det egentlig spiller noen rolle, liksom…) Og oversized plagg synes jeg er helt utrolig mongovanskelig å lage, for hvor stort er egentlig et overzised plagg? Og når blir det latterlig stort?

Med genseren Shaktoolik ville jeg lage en oversized gensersak med lang raglan og helt korte ermer. Jeg ba min 15 år gamle motebevisste datter om råd angående hvor vid en oversized genser bør være. Resultatet ble akkurat som jeg ønsket.
Med genseren Shaktoolik ville jeg lage en oversized gensersak med lang raglan og helt korte ermer. Jeg ba min 15 år gamle stilbevisste datter om råd angående hvor vid en oversized genser bør være. Resultatet ble akkurat som jeg ønsket. Genseren er helt herlig!

Designelementer

Alle elementer du skal ha med på plagget må planlegges. Som kantene. Skal du ha ribbekanter, og hvordan skal i så fall den være? 1 x 1, 2 x 2, 2 x 3 eller noe annet? Eller skal du ha rillekanter, perlestrikka kanter, rullekanter eller noe helt annet? Alle fletter, mønstre i farger eller ulike masketyper må planlegges. Diagrammer må lages, masker må telles. Grunnen til det er at maskeantallet kan være veldig ulikt på de ulike elementene, så for å få de målene vi ønsker må vi vite hvor mye maskene i de ulike teknikkene fyller i bredden, og hvor mange masker det går på hver rapport. Noen ganger blir det også ulik høyde på maskene, og det må vi vite slik at plagget ikke får et annet utseende enn vi ønsker. Jeg har akkurat laget en genser (oppskrift kommer plutselig), der bakstykket er glattstrikket og forstykket strikket i et hullmønster. Genseren er strikket rundt, og det er mange flere masker på forstykket enn på bakstykket. Dersom jeg ikke hadde tatt høyde for at hullmønsteret gir en helt annen strikkefasthet enn glattstrikken ville jeg fått en veldig rar genser, der forstykket ville vært mye smalere enn bakstykket. Slik det er nå er de to delene like brede, men med ulikt antall masker.

Garn

En viktig del av planleggingen er å velge garn. Ikke bare farge og tykkelse, men kvalitet. Garnvalget bør stå i stil til plagget du skal lage og designelementene i det. Bomull, silke, lin, alpakka, ull, merinoull, kashmir, angora, plastikkgarn (vik fra meg O Grusomhet!) og blandingsgarn. Glatt, børstet, bouclé. Det finnes «dødt» garn (uten elastisitet), litt elastisk garn og kjempeelastisk garn. Tvinningen varierer også veldig. Det er virkelig mye å velge i! Hvilken kvalitet du velger vil ha mye å si for om plagget vil sige, hvordan det vil henge og sitte på kroppen, hvor tungt det vil bli, hvordan mønster kommer fram, hvordan hullmønster og fletter kommer fram osv. La oss si at du skal designe et plagg med fletter. Du kan velge garn utifra hvordan du vil at flettene skal vises. Et av mine favorittgarn, Babysilk fra Du store alpakka vil gi mindre framtredende og mer diskrete fletter enn et ullgarn med god tvinning og god elastisitet. Begge deler kan brukes, det er bare om å gjøre å velge det garnet som gir det uttrykket du ønsker.

Rekkefølge

Det er ikke sikkert at jeg jobber med designbeslutninger i denne rekkefølgen. Noen ganger kommer ideen til et plagg først og så må alle de andre bitene falle på plass utifra det. Da blir det litt som rekkefølgen over. Andre ganger kan det være garnet som inspirerer, og da kan ideen til selve plagget komme etter at jeg har falt for garnet og fått sovet på det. Det skjer faktisk ganske ofte, blant annet med min forelskelse i garnet Rowan Alpaca Colour, som ble til inspirasjonen til halsen Shignik. Nå har jeg falt skikkelig for Rauma finull i en nydelig syregul farge, men ideen til hva jeg kan lage av det har ikke falt helt på plass enda. Jeg er sikker på at det kommer når jeg minst venter det. Hvis man jobber på oppdrag har man kanskje fått en bestilling på et bestemt plagg og kanskje enda flere kriterier som at den skal være grå og ha fletter på. Du må fremdeles ta beslutninger på hva slags fletter, bevegelsesvidde, lengde og en rekke småting, men kanskje ikke i samme rekkefølge som hvis ideen kommer av seg selv. Hvor lang tid denne beslutningsprosessen tar varierer veldig. Noen ganger faller ting på plass raskt og enkelt, mens jeg andre ganger må i tenkeboksen underveis.

Når jeg har vært gjennom punktene over er jeg godt i gang med planleggingen av et plagg, men det er også mye som gjenstår før plagget er ferdig. Neste måned skal jeg skrive om noe som mange strikkere både hopper glatt over, overser, eller ikke har noe forhold til i det hele tatt, men som er en superviktig del av designjobben, nemlig strikkeprøver og strikkefasthet. Kos deg med strikketøyet i mellomtiden!

Stella